Endometrioseforeningen - Norge

Oppmerksomhet! Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på vår nettside til lagring av dine valg, slik at du kan bruke siden mer effektivt. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies. Les mer om cookies her.

Diagnose

Det tar dessverre ofte for lang tid å få diagnosen. Symptomene ved endometriose som for eksempel menstruasjonssmerter er vanlig forekommende i befolkning, så grensen mellom hva som er normalt og ikke normalt er flytende. Noen av symptomene som for eksempel fatigue (utmattelse) eller avføringssymptomer ses også ved andre tilstander. Smertene kan være atypiske og bli oppfattet som for eksempel fibromyalgi. En annen sak som gjør at det tar lang tid å få denne diagnosen, er at diagnosen kan ikke stilles ved vanlig gynekologisk undersøkelse, ved ultralyd eller ved en vanlig blodprøve. Det må til et inngrep i narkose, fordi endometriose i de fleste tilfeller bare kan påvises ved laparoskopi (kikkhullsoperasjon).

En legetime hos fastleger er ofte kort, kanskje det kan være lurt å bestille en dobbeltime slik at du får nok tid til å forklare legen hvilke problemer du har. Det er viktig å huske at det kan være vanskelig å komme frem til riktig diagnose, og at en fastlege ikke er en ekspert på endometriose. Fastlegen skal likevel undersøke deg grundig og ta deg på alvor. Dersom du ikke føler at du ikke får nødvendig hjelp, kan du be om en henvisning til en gynekolog.

Laparoskopi (kikkhullsoperasjon): Dette er gullstandard for påvisning av endometriose. Utføres under full bedøvelse hvor det innføres et kikkertlignende instrument gjennom navlen inn i bukhulen. Gynekologen får da god oversikt over eggstokker, eggledere, deler av tarmen og bukhinnen. For sikker diagnose tas ut en vevsprøve til mikroskopi. Endometriose på bukhinnen kan ses som små blemmer, eventuelt røde eller brunsvarte flekker. Eggstokkcyster med endometriose er gjerne brunlige fordi de inneholder gammelt blod, disse kalles gjerne sjokoladecyster.

Ultralyd: kan avsløre cyster på eggstokkene. Legen kan mistenke endometriose på bakgrunn av det han/hun ser, men helt sikker diagnose kan ikke stilles kun på basis av ultralyd.

MR (magnetisk resonans): er spesielt velegnet for å påvise den rektovaginale endometriose (mellom skjede og endetarm). Brukes ved mistanke om avansert dypt infiltrerende endometriose (DIE) hvor endometriosen vokser på og inn i tarm og urinveier. MR Kan bekrefte adenomyose, og det kan se forskjellen mellom endometriomer fra andre typer cyster.

Blodprøve for måling av CA-125: (en såkalt ’kreft-markør’ som anvendes for å påvise eggstokk-kreft) kan også gi utslag ved endometriose, spesielt når det foreligger eggstokkcyster og ved aktiv inflammatorisk sykdom, men en normal verdi utelukker ikke endometriose.

Copyright © 2016 Endometriose. All Rights Reserved. bilde av datasentral sin logo