Oppmerksomhet! Vi bruker cookies (informasjonskapsler) på vår nettside til lagring av dine valg, slik at du kan bruke siden mer effektivt. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies. Les mer om cookies her.

Endometriose

Endometriose kommer fra de greske ordene endo (innvendig) metra (livmor) osis (sykdom). Vevet som kler livmoren innvendig og som støtes ut ved mens kalles endometrium (livmorslimhinne). Hos noen kvinner finnes vev som ligner livmorslimhinnen utenfor livmoren, hvor det ikke hører hjemme. Når dette oppstår kalles det endometriose. Som vi har fått forklart under kapittelet om mensen så vil hormoner sørge for at slimhinnen inne i livmoren vokser, endometriosevev utenfor livmoren reagerer på samme måte. I løpet av den månedlige syklusen vil hormonene også stimulere dette vevet, sørge for at det vokser, for så å avstøtes. Dette blodet blir fanget inne i bukhulen hver måned. Opphopning av dette blodet fører til inflammasjon (betennelseslignende reaksjon), smerte, og skader på omliggende områder i form av blemmer og arrdannelse. På eggstokkene kan endometriosevevet danne cyster, som kalles «sjokoladecyster». De vanligste stedene å finne endometriose er i bekkenet, rundt eggstokkene, egglederne, utenpå livmor, samt området mellom livmor og endetarm (fossa douglasi). Endometriose kan også bli funnet på tynntarm, tykktarm, blære, vagina og endetarm. Dersom vevet som normalt er inne i livmoren vokser inn i muskelveggen av livmoren, er dette en annen tilstand som kalles adenomyose. Dette kan du lese mer om under «om adenomyose». Endometriose kan også vokse i arr fra tidligere operasjoner. I sjeldne tilfeller kan man finne endometriose andre steder i kroppen, i hud, øyner, lungene og i hjernen. Det er viktig å legge vekt på at dette er veldig sjeldent.


Er endometriose alvorlig?

Mange jenter lever med endometriose uten å ha plager og er dermed ikke er klar over at de har sykdommen, mens andre jenter opplever at endometriose gjør livet både vanskelig og smertefullt i perioder. Sykdommen kan gi deg problemer senere i livet, som for eksempel kroniske smerter eller kanskje du kan få problemer med å bli gravid. Derfor er det viktig at sykdommen blir oppdaget og behandlet. For de av dere som er hardest rammet av endometriose så kan det oppleves ensomt å være syk i en alder der «alle» er friske og raske og på full fart inn i voksenlivet. Noen føler kanskje at de er de eneste i verden med denne sykdommen. Man kan føle seg annerledes som må ta hensyn til sykdommen, noe de friske vennene ikke trenger å tenke på. Dette kan være i forhold til aktiviteter, reiser, og ikke minst planer for framtida. Valg av yrke kan også bli en krevende prosess for en som kanskje må leve med helseutfordringer. Da er det godt å møte andre som er i samme eller en liknende situasjon. Endometrioseforeningen arranger fagmøter to ganger i året, i tillegg arrangerer vi «cafe-treff» i de mange byer i Norge. Du kan ta kontakt med likemann-tjenesten vår, som er jenter akkurat som du, som har sykdommen. Du finner mer informasjon om dette her på hjemmesiden. Vi har i tillegg en lukket facebook-gruppe for medlemmene våre. Her kan du bli kjent med andre som er i lignende situasjon som deg: https://www.facebook.com/groups/9165062356/


Hvor vanlig er endometriose?

Endometriose er en av de vanligste kvinnesykdommene vi har, så mange som 1 av 10 kvinner har denne sykdommen. Cirka 25 prosent av kvinner med underlivssmerter, og 40 prosent av infertile har endometriose. Det har vært en vanlig oppfatning at unge jenter ikke får endometriose, og at de trøstes med at plagsomme menstruasjonssmerter går bort når de har født barn. Etter hvert har man sett at endometriose forekommer i tenårene. Dersom du ikke har effekt av vanlige tiltak mot menstruasjonssmerter som NSAIDs (for eksempel ibux, naproxen) og p-piller, bør du snakke med din lege om dette.

Hvem kan få endometriose?

Endometriose kan oppstå hos alle kvinner i fruktbar alder, altså fra puberteten og fram til overgangsalderen. I sjeldne tilfeller kan sykdommen starte etter overgangsalderen. Man regner med at 3-5 % av alle kvinner i løpet av livet utvikler endometriose som krever behandling, men at ca. 20 % kan ha endometriose uten å være plaget.   Noen er mer utsatt for å utvikle endometriose enn andre. Det kan være en arvelig faktor involvert, slik at risiko for å få sykdommen er 5-10 ganger større dersom mor eller søster har hatt sykdommen. Mange år med menstruasjoner uten avbrytelse av graviditet og rikelige blødninger kan øke risikoen. Medfødte utviklingsavvik av livmoren øker også risikoen.

Tenåringer med endometriose

Det har vært en vanlig oppfatning at unge jenter ikke får endometriose, og at de trøstes med at plagsomme menstruasjonssmerter går bort når de har født barn. Etter hvert har man erfart at endometriose også kan forekomme i tenårene, og det må mistenkes hvis vanlige tiltak mot menstruasjonssmerter som NSAIDs ( som feks. Ibux, Naproxen) og p-pille ikke har forventet effekt. Det er for mange en lang vei å gå før de får diagnosen endometriose. Man kan også få mange feildiagnoser på veien mot å få et svar på hva smertene virkelig kommer av. Noen av symptomene man får kan ligne andre tilstander, og det kan være vanskelig å sette en diagnose. En annen sak som gjør at det tar lang tid å få denne diagnosen, er at diagnosen kan ikke stilles ved vanlig gynekologisk undersøkelse, ved ultralyd eller ved en vanlig blodprøve. Det må til et inngrep i narkose, fordi endometriose i de fleste tilfeller bare kan påvises ved laparoskopi (kikkhullsoperasjon).

Hva gjør jeg hvis jeg tror jeg har endometriose?

Besøk legen din eller ditt lokale helsesenter. Fortell legen akkurat hva du føler når du har menstruasjon. Dette kan virke litt skummelt, men husk at du kan ta med deg en venn eller slektning hvis du har lyst til det. Etter du har vært hos legen kan det hende du blir sendt til en gynekolog. Da kan dere bestemme hva slags behandling du skal få, eller om du må igjennom en kikkhullsoperasjon. Et tips kan være å skrive opp de tingene du lurer på, på en lapp. Det er lett å glemme det du lurer på når du kanskje er litt nervøs og kommer til legen. Det kan også være lurt å skrive en slags dagbok over smertene dine. Da kan man se om smertene kommer til samme tid hver måned. Det kan være flaut å snakke om personlige ting som dette, og kanskje du synes det er vanskelig. Snakk med noen du stoler på; moren din, en venn av familien, en lærer eller helsesøster på skolen. Du kan også kontakte noen i Endometrioseforeningen. Fortell dem om smerten, og hvordan det føles. Noen leger kan si at tenåringer må få barn tidlig i livet, fordi endometriose kan gjøre oss sterile/ gjøre det vanskelig å bli gravide, men det er viktig å huske at de fleste får barn til tross for endometriose. Og skulle du trenge hjelp en gang, er det god hjelp å få, så det trenger du ikke være så bekymret for. Se også kapittelet som heter «Hvordan blir endometriose diagnostisert» for mer informasjon.

Copyright © 2016 Endometriose. All Rights Reserved. bilde av datasentral sin logo