– Dette er et vanvittig spennende prosjekt, som vi er stolte av å være en del av, sier daglig leder i Endometrioseforeningen, Elisabeth Raasholm Larby.

Hun synes det er fantastisk at Norges forskningsråd skal støtte prosjektet ICUE – Illuminating the Path to Cure Endometriosis, med 15 millioner kroner i årene som kommer.

Prosjektet skal foregå i samarbeid mellom SINTEF, NTNU, Karolinska Institutet, St. Olavs Hospital, Oslo Universitetssykehus og Endometrioseforeningen.

Ønsker å jobbe mot en kur

Det er helt kritisk at vi utvikler nye strategier for å forbedre behandlingen av og livskvaliteten for pasienter med endometriose. Mange mener at ny kunnskap må til for å behandle sykdommen, ikke bare symptomene. Dette prosjektet er det første som får støtte av Norges Forskningsråd til å forske på endometriose.

– Vi er veldig glade for å få anledning til å sette i gang dette viktige forskningsarbeidet. Endometriose rammer et stort antall kvinner og om vi skal få fremgang i behandlingen må vi være modige nok til å stille forskningsspørsmål som kan vise vei til å kurere sykdommen, sier seniorforsker Hanne Haslene-Hox i SINTEF i en artikkel publisert på deres egen nettside. Hun forsker selv på bioteknologi i SINTEF og skal nå lede prosjektet.

Vil skape mer treffsikker behandling

Ved hjelp av unik teknologi er målet å skape nye, målrettede behandlingsmetoder for endometriose. Prosjektet samler forskere innen nanomedisin, fotonikk og informatikk. De skal blant annet studere sammensetningen av endometriose-vev på gen- og celle-nivå, og vil bruke pasienters egne celler til å teste medikamenter og treffsikre diagnostiske verktøy på laboratoriet.

Modellene kan man bruke til å se på virkning av medikamenter på cellenivå, og utvikle metoder for å levere virksomme medikamenter direkte til de syke cellene. Det kan gi pasienter riktigere behandling, raskere. I dag er det nemlig vanlig at pasienter forsøker å oppnå symptomlindring blant annet gjennom bruk av hormonpreparater. For å finne riktige preparater med minst mulige bivirkninger, må hver enkelt pasient ofte teste ut flere ulike medikamenter, før de finner noe som passer for dem.

Dette er et spennene prosjekt som skal se på om vi kan bruke kreftforskning i endometrioseforskning også. Det dreier seg rett og slett om nanoteknologi. Enkelt forklart kan vi si at hvis du slipper et sukkerkorn ned i et svømmebasseng, klarer nanoteknologi å finne sukkerkornet. På samme måte skal det letes etter endometrioseceller hos pasienter.

– Alle med endometriose har en individuell opplevelse av sykdommen. Sykdommen påvirker oss helt ulikt, og derfor trenger også forskjellige pasienter forskjellig behandling. Det kan ta tid å finne noe som fungerer så gunstig som mulig, og det er gjerne en frustrerende prosess. Derfor er det så viktig at vi finner metoder som gir en mer treffsikker behandling for hver enkelt pasient, sier Raasholm Larby.

Vil lyse opp endometriosevev for å hjelpe kirurger

I tillegg til å jobbe med mer målrettet diagnostisering og behandling, skal prosjektet også undersøke effekten av å levere selvlysende fargestoffer til endometriose-vevet. Dette skal gjøres før kirurgi, slik at det skadde vevsområdet vil fremstå opplyst på skjermen når kirurger senere foretar kikkhullskirurgi. Dermed kan det bli mye enklere å identifisere og skille endometriose-vevet fra sunt vev.

Prosjektet vier også plass til pasient-perspektivet, i samarbeid med Endometrioseforeningen. Prosjektet skal både samle inn data om hvordan norske pasienter og klinikere opplever dagens behandling for endometriose, og hva som er viktig hensyn å ta for pasientene ved utvikling av nye behandlinger.

– Vi gleder oss til dette prosjektet starter opp, og håper det vil bli banebrytende for både pasienter og helsepersonell, avslutter Raasholm Larby.

Har søkt om midler til utvidelse av prosjektet og mer forskning

Det har i tillegg blitt søkt om midler til å utvide prosjektet ICUE. Fra Helse Sør-Øst har Oslo universitetssykehus søkt om rundt 15 millioner til å bruke endometrioseceller til å lage organoider (miniatyrorganer). Det betyr at man dyrker frem cellene til pasienten. Deretter kan forskerne hente ut mer informasjon om genetikk, og teste ut hvilke hormonreseptorer som finnes for å se om pasienten har effekt av hormonbehandling eller heller bør få andre medisiner.

Vi krysser fingrene for at dette fantastiske prosjektet får mer midler, slik at vi kan komme mye, mye lenger i endometrioseforskning. Nå er det på tide å gi de med endometriose bedre, mer målrettet og mer effektiv behandling, en gang for alle!