2025: Året vi satt rekord for politiske møter!
Endometrioseforeningen har møtt alle partiene på stortinget, påvirket lovendringer og fått helseministerens oppmerksomhet. Slik ble 2025.
2025 har vært et år preget av politisk arbeid og viktige gjennomslag for Endometrioseforeningen. Vi har satt kvinnehelse høyt på agendaen, både i valgkampen og i dialogen med politiske beslutningstakere. Har du mistet oversikten over alt vi har gjort på den politiske fronten i løpet av året? Her kommer en liten oppsummering av vårt viktigste politiske arbeid.
Kvinnehelse-valgguide før stortingsvalget
I forkant av stortingsvalget lanserte vi en egen kvinnehelse-valgguide, der alle partiene på stortinget deltok. Guiden inneholdt både skriftlige intervjuer med partiene og videointervjuer med politiske representanter for partiene, hvor deltakerne måtte kjempe seg gjennom tøffe spørsmål fra influenseren, Sunniva Tillson, mens de hadde på seg en menssmerte-simulator.
– Guiden vår håper vi har gitt velgerne innsikt i hvordan partiene ønsker å prioritere kvinnehelse fremover. Den ble svært godt mottatt og bidro til å løfte temaet i den offentlige debatten, forteller Endometrioseforeningens daglige leder, Elisabeth Raasholm Larby.
Hun er også sikker på at guiden har gjort inntrykk på politikerne som deltok i videointervjuene.
– Det er noe med å ha opplevd en liten del av de smertene pasientene våre må leve med daglig. Det tror jeg har effekt, og setter ting i perspektiv. Jeg er også ganske sikker på at det ble en minneverdig opplevelse for alle som deltok, smiler Raasholm Larby.
Lyst til å se alle video-intervjuene uredigert? De ligger på vår YouTube-kanal her!
Godt representert på Arendalsuka
I år har Endometrioseforeningens styreleder, Marte Øien, deltatt på to viktige arrangementer på Arendalsuka. Arendalsuka er kjent som Norges største politiske festival, hvor politikere, næringsliv, organisasjoner og fagfolk møtes for debatt og dialog. Arrangementet er helt gratis og åpent for alle. På den måten kan flere ta del i samfunnsviktige samtaler.
– Vi deltok på «Det store kvinnehelsemøtet», hvor vi blant annet diskuterte hva de ulike politiske partiene våre faktisk vil gjøre for kvinnehelsa, etter valget. Også deltok vi på et arrangement for å snakke om hvordan vi kan kutte kostnaden knyttet til nedsatt arbeidshelse for kvinner, sier Øien.
Møter med partiene om statsbudsjettet
I forbindelse med årets statsbudsjett, ba Endometrioseforeningen alle stortingspartiene om et møte, for å fremme vårt krav om økt satsing på kvinnehelse og opprettelsen av en egen offentlig støtteordning for foreninger som jobber med kvinnehelse. Arbeiderpartiet, Venstre, KrF og Senterpartiet takket ja til møter med oss, SV ønsket skriftlige innspill, og FrP har avtalt møte med oss på nyåret.
– Vi er svært fornøyde med responsen fra de fleste partiene. De eneste vi ikke har hørt noe fra i forbindelse med et slikt møte er Rødt og Høyre. De håper vi å komme i kontakt med på nyåret, sier Raasholm Larby.
Hun understreker også hvor viktig det har vært for foreningen å løfte andre kvinnehelseforeninger, i sine politiske møter.
– I møtene på stortinget den siste tiden, har vi vært veldig tydelige på at vi ikke er den eneste pasientorganisasjonen som sliter økonomisk. PMDD Norge, PCOS Norge og Vulvaforeningen er andre eksempler på viktige foreninger, som også er underbemannet og mangler finansiering. Vi har derfor bedt partiene om å opprette en egen kvinnehelse-pott, som vi og disse foreningene kan søke midler av i fremtiden. Det håper vi på gjennomslag for i 2026, forteller Raasholm Larby.
– Vi er svært fornøyde med responsen fra de fleste partiene. De eneste vi ikke har hørt noe fra i forbindelse med et slikt møte er Rødt og Høyre. De håper vi å komme i kontakt med på nyåret, sier Raasholm Larby.
Daglig leder i Endometrioseforeningen er stolt over det politiske arbeidet som ble nedlagt i løpet av 2025. Foto: Ane Løvereide
Høringsinnspill og lovendringer
Foreningen har også sendt inn flere høringsinnspill i år. Når vi sender inn et høringsinnspill betyr det at vi deler våre meninger eller erfaringer med myndighetene, før de bestemmer seg i en sak. Det kan være skriftlig eller muntlig, og handler ofte om forslag til nye lover, regler eller planer. Målet er å påvirke beslutningen.
Vi har sendt innspill om endringer i menneskerettsloven, og en inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene i FN skal legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne også skal få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Endringene ble vedtatt på Stortinget i desember.
Det er viktig at menneskerettsloven har en egen forrangsbestemmelse. Det betyr nemlig at hvis det oppstår motstrid mellom norsk lov og menneskerettsloven, så er det menneskerettsloven som skal være avgjørende. Det betyr at sikkerheten til folk med funksjonsnedsettelser nå endelig er reell.
– Dette er en endring vi har heiet på. Vi er så glade for at dette fikk flertall i Stortinget! Dette er et resultat av felles innsats fra mange, spesielt FFO og alle medlemsorganisasjonene, sier Raasholm Larby.
Hun forteller videre at foreningen også har sendt høringsinnspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2026, med vekt på manglende satsing på kvinnehelse, og frivillighetens rolle i likestillingsarbeidet.
– I tillegg har det blitt sendt inn innspill til Helse- og omsorgskomiteen, der vi har belyst behovet for økt prioritering av kvinnehelse og den vedvarende mangelen på statlig støtte til vårt arbeid for personer med endometriose og adenomyose, sier Raasholm Larby.
Endometrioseforeningen har ellers deltatt i to muntlige høringer på stortinget, i forbindelse med våre innspill til statsbudsjettet.
Møter med Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose
Den relativt nye nasjonale kompetansetjenesten for endometriose og adenomyose, har avholdt flere møter gjennom 2025. Endometrioseforeningen er glad for å være en representant for vår pasientgruppe på disse møtene. I år har foreningen også sikret et møte mellom tjenesten og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam.
– Sammen med kompetansetjenesten inviterte vi Kamzy til et møte på Oslo universitetssykehus, som er hovedsetet for tjenesten. Der fikk vi diskutert både utfordringer og behov, og sikret bedre innsyn i denne viktige tjenesten for regjeringen, sier Raasholm Larby.
Møte med helseministeren
Året ble rundet av med et viktig møte med helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
– Møtet opplevdes svært positivt. Helseministeren virket godt oppdatert på vår pasientgruppe og det offentlige arbeidet som pågår for å utvikle nasjonale retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging. Han uttrykte også et ønske om å holde kontakten med oss i 2026, og vil møte oss igjen etter at forslaget til de nasjonale retningslinjene legges frem, sier Elisabeth Raasholm Larby.
– Helseministeren virket godt oppdatert på vår pasientgruppe og det offentlige arbeidet som pågår for å utvikle nasjonale retningslinjer for diagnostisering, behandling og oppfølging, sier Raasholm Larby.
Daglig leder, Elisabeth Raasholm Larby, sammen med styreleder, Marte Øien, i forkant av et møte på stortinget. Foto: Ane Løvereide
Et år med politisk fremgang
Endometrioseforeningen er svært fornøyd med det politiske arbeidet som er lagt ned i 2025. Det har vært et hektisk år, og Raasholm Larby er stolt over at en så liten forening, med kun to ansatte, har fått til så mye. Dette er også helt klart året foreningen satt personlig rekord i hvor mange politiske møter som har blitt avholdt.
– Vi skylder også særlig vår styreleder, Marte Øien, en stor takk for den politiske fremgangen vi har hatt i år. Hennes bakgrunn og kompetanse har vært helt uvurderlig, og utgjort en enorm forskjell, avslutter Elisabeth Raasholm Larby.
Lyst til å bidra, slik at vi kan jobbe enda mer politisk fremover? Bli medlem i foreningen vår da vel! Medlemskap er hovedkilden til finansiering for Endometrioseforeningen. Et medlemskap betyr ikke bare at vi får penger fra deg, men også at vi får penger fra det offentlige. Hvert medlem teller. Hvert medlem hjelper.