Endometrioseforeningen ble til i 1997. Siden den gang har foreningen vært liten, men stabil. Det har eksistert en hard kjerne av faste medlemmer, som i årevis har støttet saken og  foreningens arbeid. Likevel har det vært forholdsvis få som har engasjert seg i form av medlemskap. De siste årene har det begynt å snu.  

– Det er nok mange grunner til at Endometrioseforeningen har hatt få medlemmer i årevis. Først og fremst kan det handle om at endometriose og adenomyose lenge var sykdommer som nesten ingen viste om. Det kan selvsagt også henge sammen med at dette er to sykdommer som lenge har vært skambelagt og tiet i hjel. Åpenheten rundt kvinnehelse, som vi har sett i samfunnet de siste årene, har nok absolutt hjulpet oss med veksten vi har hatt, sier daglig leder i Endometrioseforeningen, Elisabeth Raasholm Larby.

Flere bryr seg enn noen gang tidligere  

Endometrioseforeningen har endret seg mye i løpet av de senere årene. Nettsiden ble pusset opp i 2021, foreningen fikk ny fargeprofil, ny logo og ny strategi samme året. Kronikkene som ble skrevet var spissere, og representanter fra foreningen snakket høyere, krevde mer og fulgte opp politikere og helseregioner i større grad enn noen gang. De offentlige debattene herjet, og norske medier begynte endelig å vie kvinnehelse en større plass på sine forsider.  

Samtidig skjedde det også en samfunnsendring. Flere kvinner stod frem med sykdommene og plagene sine. Hverken privatpersoner eller influensere tiet lenger. De fortalte om hvor grusomt livet med endometriose eller adenomyose kan bli, dersom god nok helsehjelp og behanling uteblir.  

– Det har vært helt avgjørende for saken at pasienter og pårørende har turt å stå frem, turt å være åpne og sårbare, og satt ansikter på sykdommene vi jobber med. De har gjort statistikk og tall til ekte mennesker og skjebner. Det gjør at beslutningstakere ikke lenger kan snu seg bort eller lukke øynene, mener Raasholm Larby.  

Med mer oppmerksomhet, har også mange endelig funnet frem til Endometrioseforeningen. Og etter hvert har flere og flere sett verdien av et medlemskap.  

– Det er medlemmene våre som sørger for at vi er i drift, og kan jobbe med å få på plass et bedre behandlingstilbud til alle som er rammet av endometrose og adenomyose. Og jo flere medlemmer vi er, desto mer får vi også i offentlig støtte. Derfor er det fantastisk at flere bryr seg om kvinnehelse enn noen gang tidligere, og har lyst til å bidra, sier Raasholm Larby.  

Mål om en million i medlemsinntekter i 2026  

Hele Endometrioseforeningen er rørt over hvor mange som har flokket til som medlemmer i løpet av det siste året. Foreningen er fremdeles liten, med kun to ansatte, men har også et svært dyktig styre i ryggen, som jobber frivillig for å få hjulene til å gå rundt. Varme, engasjerte og enestående likepersoner bidrar også på frivillig basis, og utgjør en enorm forskjell.  

– Behovet for oss, vårt arbeid og våre tilbud øker for hver eneste dag. Jo flere som finner frem til oss, desto mer har vi å gjøre. Vi har et vanvittig behov for flere kloke hoder, varme hjerter og dyktige hender. Derfor håper vi på en enda bedre finansiering for årene som kommer. I 2026 er målet å bikke 3 333 medlemmer. Da vil vi ha nådd en million kroner i medlemsinntekter, sier Raasholm Larby.  

Sammenlagt med en økt ramme fra det offentlige, vil dette være til stor nytte og drahjelp, slik at foreningen kan styrke administrasjonen, og få utført mer arbeid enn noensinne.  

– Det må satses mer på kvinnehelse fra det offentlige. Flere medlemmer i vår forening, vil sikre dette. På den måten kan vi også få utført vårt samfunnsoppdrag i større grad, nemlig å sikre likestilling også i helsesektoren, for alle som er påvirket av endometriose og adenomyose, avslutter en takknemlig Raasholm Larby.  

Ikke medlem i Endometrioseforeningen enda, men lyst til å bli det? Meld deg inn her!