Er jeg god nok i senga nå?
Denne teksten er skrevet av en av våre skribenter. Meninger som fremkommer er personens egne.
– Hvis vi er for opptatte av at det ikke skal gjøre vondt, glemmer vi kanskje at det faktisk skal være godt også.
Jeg synes det er relativt enkelt å snakke om sex, og gjennom ulike samtaler er det en ting jeg stadig møter på som forbauser meg. Det er kvinners ønske, eller nesten trang, til å være gode nok i senga.
Kvinner med endometriose og adenomyose kan ofte oppleve smerter og utfordringer når det kommer til aktiviteter på soverommet, men her snakker jeg ikke kun på vegne av «oss». Dette behovet er noe som vokser frem hos (jeg vil tørre å påstå) veldig mange kvinner, til og med de som ikke trenger glidemiddel, foreplay som varer i 20 minutter, eller bekkenfysioterapi.
Frykten over å ikke være god nok på soverommet
Gjennom samtaler, gjerne over et glass vin, har jeg funnet ut at den ene etter den andre aldri har opplevd å få orgasme med partner, bekymrer seg for å ha sex med sin nye utkårede i tilfelle de ikke er «bra nok», eller gruer seg til å ta frem kondomet fordi; «Det er jo ikke like digg for han».
Biologisk sett vil jeg påstå at kvinnen er den av oss som er vanskeligst å tilfredsstille. Så hvorfor er vi så innmari opptatt av å være «bra nok» og «gode nok»? Hvorfor er vi så innmari redde for å ta litt plass, si hva vi liker og hva vi vil ha? Hvorfor forteller vi det heller til venninner etterpå, hvis en fomlende mann ikke fant veien frem til klitoris, istedenfor å gi ham veibeskrivelsen selv? Hvis vi (biologisk sett) er de som kommer med den mest avanserte bruksanvisningen, er det ikke den vi burde bruke litt ekstra tid på å lese?
Jeg tenker bare.. Hadde menn enda hatt en klitoris … DA hadde vi hatt mer grunn til å ha prestasjonsangst.
Foto: Dainis Graveris
Mange henger seg opp i at det ikke skal gjøre vondt, og glemmer at det faktisk skal føles godt ut også
Kanskje det er samfunnsstrukturen vår, som bunner fra en tid hvor kvinner skulle tilfredsstille mannen og ikke stille krav. Kanskje det er samfunnets skjønnhetsidealer som tvinger oss inn i en konkurranse om å være «bra nok», eller «bedre», istedenfor å heie hverandre opp og frem. Kanskje vi ikke har kommet langt nok når det kommer til seksualitet og nytelse, til at vi tør å snakke tydelig nok om disse tingene ikke bare med venninner, men også med partner?
Når selv kvinner uten en kranglete livmor har disse bekymringene, er det klart de blir større når man også må ta hensyn til en syk kropp. Da må man plutselig (om man vil eller ikke) ta enda mer plass. Kanskje du ikke lengre kan late som alt er godt, og la mannen holde på mens du egentlig bare planlegger hva du skal gjøre etter han har dratt. Hvis vi er for opptatte av at det ikke skal gjøre vondt, glemmer vi kanskje at det faktisk skal være godt.
Tør å ta plass!
Vi må tørre å si hva vi liker, hva som funker og hva som ikke funker. Levere vår egen bruksanvisning til partneren på hvordan vårt underliv liker, og ikke liker å bli berørt. Og visst kan det være digg! Det behøver ikke være kleint, skamfullt eller negativt. Hvis vi flytter fokuset vekk fra hva vi ikke liker, og over til hva vi liker – kan det hele være en inngangsportal til et enda bedre sexliv.
Snakk om det
Okei, så må man kanskje nevne hva som absolutt ikke går også, eller bruke penisringer, glidemiddel og andre hjelpemidler. Men måten vi tar det opp på, introduserer det og selv føler om det vil ha mye å si. Og da mener jeg ikke kun på vegne av mannen, men mest hvordan vi selv føler oss med vår kropp og seksualitet, og med vår nytelse.
Ikke la forberedelsene ødelegge stemningen
For mange kvinner med endometriose og adenomyose, må man kanskje både mentalt og fysisk forberede seg før sex. Selvfølgelig er det ikke alltid lett å nyte det hvis man ligger der og tenker på alt «styret» man har måttet gå igjennom på forhånd. Det kan være lett å miste lysten hvis man sammenligner seg med hvordan kroppen fungerte før livmora begynte å krangle. Og ligger du der i frykt for at det skal bli smertefullt, kan jeg love deg at det spiller liten rolle om partneren finner klitoris eller ikke.
Selv om det er en stor utfordring, og vanskelig for mange – kan man øve på å nyte sex igjen. Det starter med at vi tør å ta plass, tør å si hva vi liker, og tør å forklare partner hvilke kjøreregler vi trenger. Våg å ta frem det sexy undertøyet igjen, våg å ha lyst, og våg å føle deg «bra nok». For det er vi alle sammen, uansett kjøreregler, uansett hvor mye livmoren din krangler og uansett om du klarer å få orgasme eller ikke.
Så en utfordring til alle lesere; Gå ut og ta kontroll over situasjonen, og tør å ta plass! Det skal i hvert fall jeg.
Foto: Monika Kozub
Skribent
Martine Røsten Aune
Martine er en aktivist, student og skribent, som i lang tid har snakket åpent om livet med endometriose. Martine skriver om livet som ung med endometriose, om hvordan hun takler å være student med sykdommen, sex og mye mer.
