Elisabeth Raasholm Larby saksøkte staten tidligere i år for forsinket og mangelfull diagnostisering og behandling av alvorlig endometriose. Nå har dommen falt, og Elisabeth har vunnet på alle punkter.

– Dette er en stor seier, ikke bare for Elisabeth personlig, men for alle som lever med endometriose. Mange har ventet i spenning på kjennelsen, og vi er glade for å kunne dele denne positive nyheten, sier Marte Øien, styreleder i Endometrioseforeningen. 

Øien er svært fornøyd med utfallet av saken og ser rettsavgjørelsen som en viktig styrking av kvinners rettssikkerhet. Samtidig understreker hun at det ikke bør være nødvendig å gå til retten for å få medhold i så tydelige pasientsaker.

– Når det er klart at kvinner ikke mottar forsvarlig helsehjelp og lider som følge av dette, må de kunne forvente erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE), sier Øien. 

Raasholm Larby, som også er daglig leder i Endometrioseforeningen, søkte i utgangspunktet erstatning gjennom NPE. Etter avslag på første søknad og påfølgende klage, valgte hun å ta saken til retten. Det økonomiske grunnlaget for rettssaken ble delvis dekket gjennom en innsamlingsaksjon organisert via Spleis.

Nå er det klart at Raasholm Larby har krav på erstatning fra staten, og at erstatningssummen skal betales av Pasientskadenemda. I tillegg er det besluttet at staten, ved Pasientskadenemda, skal dekke sakens omkostninger.

– Jeg er så utrolig lettet. Dette har vært en stor påkjenning og belastning, og det er godt å få bekreftet at det jeg har opplevd ved de tre innklagede behandlingsstedene ikke er i tråd med god medisinsk praksis. Ingen pasienter skal måtte gå gjennom det jeg har opplevd, og jeg håper staten vil akseptere dommen, slik at flere pasienter kan føle seg trygge på at deres rettssikkerhet blir ivaretatt, sier Elisabeth Raasholm Larby.

Øien mener saken understreker behovet for en strukturell endring i hvordan kvinner blir møtt i helsevesenet.

– Denne dommen understreker et alvorlig problem i kvinners rettssikkerhet innen helsevesenet. Det er uakseptabelt at pasienter som Elisabeth må kjempe mot systemet i årevis for å få anerkjent sin sykdom og få nødvendig hjelp. Kvinner med endometriose venter i gjennomsnitt syv år på en diagnose, og i mellomtiden blir mange dårligere og mister verdifull tid. Livskvalitet, yrkesdeltakelse og sosiale relasjoner settes på spill i årene det tar å få diagnose og finne behandling. Den nylig etablerte nasjonale kompetansetjenesten er et viktig steg, men langt ifra tilstrekkelig. Helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre, må sikre at rettssikkerheten til kvinnelige pasienter blir styrket, slik at ikke flere må lide samme skjebne som Elisabeth, sier Øien.