Høyre vil kreve at kjønnsperspektivet ivaretas i forskning og utdanning 

1. For bare noen år siden, var det ikke vanlig å lese ordet «kvinnehelse» i ulike partiers valgprogram. I år har derimot alle inkludert ordet, og noen har også egne avsnitt dedikert til kvinnehelse. Hvorfor tror dere denne utviklingen har skjedd i hvert eneste parti?
– Det har heldigvis blitt økt oppmerksomhet rundt kvinnehelse, drevet frem av både interesseorganisasjoner og ildsjeler. Det er bra. Vi tror også at kvinnehelseutvalget som ble satt ned under Solberg-regjeringen har vært viktig for å øke folks bevissthet rundt at kvinner har et dårligere møte med helsetjenesten, at det er store kjønnsforskjeller, og hvilken betydning dette har for folks helse. I tillegg er det en annen debatt rundt kvinnehelse nå enn før – tabuer er bygget mer ned, kvinnehelse er normalisert som tema, og politiske partier blir ansvarliggjort i større grad enn før.

2. Hvis dere skulle beskrevet deres satsing på kvinnehelse til noen som ikke er kjent med hva partiet deres jobber for på dette feltet, hva hadde dere lagt vekt på?

– Vi vil jobbe for å rette opp i den systematiske skjevheten i helse mellom kvinner og menn. Kjønn har betydning for helse, men vi ser at dette perspektivet i altfor liten grad preger helsetjenesten og helsehjelpen kvinner får i dag.

– Høyre vil gjennomgå finansiering av helsetjenesten i kommune og sykehus for å sikre at insentivene legger til rette for god kvinnehelse. Vi vil styrke forskningen på kvinnehelse. Vi vil at alle nasjonale retningslinjer skal oppdateres i et kjønnsperspektiv. Det er gjennom systematisk arbeid over tid, at vi klarer å gjøre noe med statusen til kvinnehelse, bygge kunnskap og sørge for at kvinners stemme blir hørt i møte med helsetjenesten.

3. Svært mange kvinner forteller om opplevelser i helsesektoren hvor de ikke blir trodd eller tatt på alvor. Dette fører blant annet til lange diagnosetider og forverrede sykdomsbilder for flere. Hva vil deres parti gjøre for å bedre denne situasjonen?

 – Dette vil vi jobbe systematisk med. Helsepersonell må få mer kunnskap om kvinnehelse og kvinnesykdommer. I tillegg må vi gjennomgå de underliggende økonomiske insentivene i helsetjenesten og sørge for at de legger til rette for at kvinnehelse prioriteres.

4. Det fødes færre barn i Norge. Hva tror dere er hovedgrunnen til det? Er dette negativt, og hvis dere mener det er negativt – hva vil dere gjøre for å endre trenden?

– Det er en trend i hele vesten, og skyldes nok mange faktorer, også kulturelle. Folk studerer lenger, etablerer seg senere og ønsker å ha «alt på stell» før man får barn. Langt flere kvinner deltar i arbeidslivet enn tidligere, og flere familier kjenner på tidsklemma. I tillegg vet at vi at økonomi og bolig er en barriere for mange. Det er mange personlige årsaker til at man velger å ikke få flere barn og den enkeltes valg skal vi ha respekt for. Men det er et stort samfunnsproblem at fødselstallene faller, og det er trist at stadig flere par får færre barn enn de sier at de ønsker seg. Vi vet at barnefamiliene har fått det trangere økonomisk de siste årene. Høyre vil at folk skal sitte igjen med mer av egne penger, og at økonomi ikke skal være en hindring for å få ett eller flere barn.

Høyre vil:  

• gi alle i jobb skattekutt. For en barnefamilie blir det 24 000 kroner i året

• øke barnetrygden med 1 000 kr i måneden for de minste barna og styrke skolen.

• sikre barnehageplass for desemberbarna, med mål om plass til alle ved 1-årsalderen.

• Øke inntektsgrensen for gratis kjernetid til 800 000 kroner. Langt flere med lav inntekt vil få gratis kjernetid i barnehagen med vår politikk.

• ha bedre ordninger for studenter som får barn

• gi foreldre større fleksibilitet i fordeling av foreldrepermisjonen enn i dag.

• Fjerne unødvendige reguleringer og øke boligbyggingen av leiligheter og familieboliger. Det er både viktig for de som er i leiemarkedet og vurderer å få sitt første barn, men også for de som vurderer å få et barn til.

5. Ifølge internasjonale analyser, rangeres Norge generelt sett svært høyt når det kommer til helsevesenet vårt. Er det noen andre land som gjør noe bedre enn oss når det kommer til kvinnehelse? Hvis ja, hvem blir dere inspirert av og hvorfor?

– Både Danmark og Sverige er to land som inspirerer. Det har kommet spennende studier om kvinnehelse de siste årene fra Danmark. Forskning er viktig for å forstå hvordan vi kan bedre kvinners helse. Sverige trekker vi frem fordi de har satt et mål utrydde livmorhalskreft som sykdom.

6. I 2024 utførte Kvinnehelsealliansen en undersøkelse blant foreninger som jobber med kvinnehelse i Norge. Tall fra Respons Analyse viser at de aller fleste føler seg sviktet av det offentlige. Flere har store utfordringer med å få det til å gå rundt rent økonomisk, offentlige tilskudd dekker kun en brøkdel av behovene til foreningene, og mange taper selv økonomisk på å bidra i foreningsarbeidet. Hva mener partiet deres om dette, og skal dere arbeide for å bedre situasjonen for kvinnehelseforeninger?

– Kvinnehelseorganisasjoner gjør en viktig jobb for å løfte kvinnehelse. Høyre mener vi må tilrettelegge bedre foreninger som jobber med kvinnehelse i Norge, og sikre forutsigbarhet.

7. Hva mener dere er den viktigste kvinnehelsekampen i Norge i dag?

– Kvinner må møte en god helsetjeneste tilpasset sitt behov. Kvinnehelse er knyttet til hele livsløpet, og det er viktig å se hvordan kvinner kan få bedre veiledning og tilrettelegging gjennom de ulike fasene av livet. Kvinnehelseutvalget har pekt på at kvinner har et dårligere møte med helsetjenesten vår enn det menn har, og Høyre vil rette opp i skjevhetene i helsetjenestene våre.I tillegg vet vi at mange kvinner også er pårørende, og Høyre er bekymret for at kvinnene må ta mye av belastningen dersom den offentlige helsetjenesten svikter.

– Høyre vil gjennomgå nasjonale retningslinjer og veiledere for typiske kvinnesykdommer og styrke forskningen på kvinnehelse. Høyre vil også kreve at kjønnsperspektiv er ivaretatt i all medisinsk og helsefaglig forskning og utdanning.