Denne saken er sendt ut som en pressemelding 30/04/2026.

Elisabeth Raasholm Larbys sak har fått nasjonal oppmerksomhet etter at hun gikk til sak mot staten for forsinket og mangelfull diagnostisering og behandling av sykdommen endometriose. Saken startet som en klage til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i 2019, som ble avvist. I 2024 fikk hun fullt medhold i tingretten. Staten anket, men lagmannsretten kom til samme konklusjon. Raasholm Larby har dermed vunnet for andre gang.

Endometrioseforeningen var til stede under hele rettsaken i lagmannsretten.

– Det var oppsiktsvekkende å høre påstander som går på tvers av forskning og etablert kunnskap om endometriose, fra staten. At Elisabeth vant fram, er etter vårt syn en riktig og viktig avgjørelse, sier styreleder i foreningen, Marte Øien.

Kritisk til faglige vurderinger i retten

Foreningen er særlig kritisk til deler av fremstillingen av endometriose fra statens sakkyndige.

– Vi opplevde at det ble fremsatt påstander om endometriose som er i strid med forskning og etablert medisinsk kunnskap, hvor det er bred faglig enighet om det motsatte av det som ble hevdet, sier Øien.

Hun peker blant annet på det hun mener er selvmotsigelser i hvordan sykdomsutviklingen ble beskrevet.

– Det er vanskelig å forstå hvordan manglende oppfølging først forklares med at sykdommen utvikler seg langsomt, for deretter å bli forklart med en svært rask og uvanlig progresjon, sier hun.

Under rettssaken var dette et sentralt stridspunkt. Raasholm Larbys sakkyndige gynekologer avviste at en slik utvikling er medisinsk plausibel.

– Overlege og gynekolog, Guri Majak, uttalte i retten at endometriose har egenskaper som ligner kreft og kan infiltrere ulike organer. Slik endometriosen har gjort i Elisabeth sitt tilfelle. Det tar lang tid. Videre uttalte hun at hun heller aldri har hørt om noen form for kreft med en så hurtig progresjon som sakkyndig gynekolog for staten påstod at Elisabeth hadde hatt, sier Øien.

Endometrioseforeningen opplevde det også som at statens sakkyndig for allmennlege-siden og rettsoppnevnt sakkyndig for allmennlegesiden virket å ha lite oversikt over saken de har vurdert.

– De blandet sammen journalnotater og virket svært usikre under utspørringen, men var likevel bastante på at Elisabeth hadde fått behandling i tråd med god medisinsk praksis. Når denne typen faglige vurderinger legges frem i en slik rettsprosess, understreker det hvor alvorlig denne saken er, sier Øien.

Reiser spørsmål om rolleforståelse

Endometrioseforeningen mener også at rettssaken reiste spørsmål om rolleforståelse.

– Vi opplevde til dels uklar rolleforståelse, både i vurderingene som ble gjort og i hvordan medisinske spørsmål ble presentert i retten, sier Øien.

– Det ble blant annet hevdet at man kan gå på jobb dagen etter kikkhullskirurgi for endometriose. Det er feil, og en bagatellisering av inngrep som for mange pasienter er omfattende og belastende. Når dette fremstilles slik av statens advokat, er det særlig alvorlig, sier hun.

Fornøyd med domstolens avgjørelse

Selv om partene i saken har vært uenige om mye, har alle vært enige i én viktig detalj: journalføringen fra den ene fastlegen til Raasholm Larby ble ansett som mangelfull, og ikke ført i tråd med god medisinsk praksis.

– Selv om journalene er svært kortfattede og mangler sentral informasjon, har staten likevel ment at Larbys etterfølgende utdyping og forklaring ikke skal tillegges vekt. Det har vi hele veien vært sterkt uenige i, sier Larbys advokat i Lagmannsretten, Janne Larsen.

Hun forteller at de blant annet har fremlagt andre bevis; legeerklæring og journalføringer for mye skolefravær, samt resepthistorikk på medikamenter som ikke er nevnt i journalene, og som passer med Larbys redegjørelse.

–Larby kan vise til mye som underbygger at hun har vært hos legen igjen og igjen, uten at hun ble bedre eller fikk nødvendig helsehjelp. Lagmannsretten har eksplisitt uttalt at det ikke er tale om utfylling av journal basert på Larbys etterfølgende forklaring, men en tolkning av fastlegenes egne og mangelfulle journalnotater. Vi er spesielt glade for at domstolen har sett det samme som oss her, sier Larsen.

– Det er viktig at mangelfull ført journal faktisk får konsekvenser og går i favør av den skadelidte, sier Larsen.

Saken til Raasholm Larby har blitt ført av advokatfirmaet Roander og Co. I tingretten var det Thomas Roander som førte saken, mens Larsen tok over i lagmannsretten.

Pasientene skal ikke straffes  

Øien mener dommen sender et viktig signal.

– Dersom legen ikke journalfører i tråd med gjeldende praksis, slik at journalføringen er dårlig skrevet eller mangelfull, er det ikke du som pasient som skal straffes. Du skal ikke tape dobbelt opp.

– Dette sender en betryggende beskjed til alle pasienter i landet, uansett hva de oppsøker helsehjelp for. Du skal ikke motta så mangelfull helsehjelp som Elisabeth opplevde, og deretter bli straffet fordi legen heller ikke har journalført godt nok, sier hun.

Hun håper dommen vil bidra til å styrke tilliten til både helsesektoren og rettsstaten.

– Det er ikke så rart at det finnes mye mistillit til helsevesenet blant endometriosepasienter når vi hører historier om bagatellisering, psykologisering og normalisering, og samtidig har en diagnosetid på 7 år. Denne dommen sender et klart signal: pasienter har rettigheter, og de skal tas på alvor, avslutter Øien.