Nå er det klart at staten ikke anker en endometriosedom til høyesterett. Det betyr at Elisabeth Raasholm Larby har fått en rettskraftig dom, som holder fast ved at hun ikke har fått god nok utredning eller helsehjelp for sin endometriosesykdom.

– I dag markerer vi en historisk dom. Dommen slår fast at ingen skal møtes på samme måte som Elisabeth ble møtt på av helsevesenet vårt. Alle har krav på forsvarlig utredning og helsehjelp, sier styreleder i Endometrioseforeningen, Marte Øien.

Saken til Elisabeth har vært lang og kompleks. Øien mener den endelige dommen både er riktig og viktig.

– Det har vært en heftig prosess for henne, som har pågått i over syv år nå. Det er godt at den avsluttes slik. Vi er spesielt glade for at Elisabeth slipper å dras gjennom nok en runde i retten.

Et system som er overmodent for debatt og endring

Endometrioseforeningen og flere fagfolk har fulgt rettssaken til Raasholm Larby tett. Overlege og gynekolog, Guri Majak, som har vært en av de sakkyndige i saken, forteller at hun også har notert seg flere ting hun ønsker å arbeide videre med.

– Jeg er dypt bekymret for hvor skjev maktbalansen er – og hvor stor personlig og økonomisk risiko enkeltpasienter må ta for å bli hørt når de opplever urett. Hvor mange lar være å gå videre fordi de ikke har ressurser, råd eller helse til det? Dette systemet er overmodent for debatt og endring, skrev Majak på sin Instagram da hun hørte at staten ikke anker saken.

Advokaten til Raasholm Larby, Janne Larsen er enig. Hun mener det er på tide å ta et oppgjør med hvordan systemet fungerer.

– Det er på høy tid å rette søkelyset mot hvordan pasientskadeordningen fungerer i praksis, og hvordan skadelidte opplever møtet med staten – både i forvaltningen og i domstolene, sier hun.

Larsen understreker at saken ble vunnet i tingretten, men staten valgte å anke – og tapte også i lagmannsretten. Hun mener det ikke burde vært nødvendig å dra Raasholm Larby gjennom en så belastende prosess. Ifølge henne bruker staten betydelige ressurser på å føre slike saker for å «vinne», en utvikling hun ser i mange saker, og som hun mener det er grunn til å stille spørsmål ved.

– Pasientskadeordningen var ment å sikre en enklere og mer rettferdig vei til erstatning, uten rettslig prøving. Raasholm Larby og mange andre skadelidte må likevel gå gjennom langvarige og krevende rettsprosesser for å få medhold, noe som gir grunn til å spørre om ordningen fungerer som den skal, sier hun.

– Jeg tror mange skadelidte lider rettstap fordi de ikke får en riktig avgjørelse i forvaltningen og ikke har ressurser til å møte staten i domstolen. Det er et urimelig styrkeforhold mellom staten og den enkelte skadelidte i disse sakene. Jeg er uansett svært glad på Raasholm Larbys vegne, for at hun endelig kan sette et punktum, avslutter Larsen.