Nytt verktøy for å bryte tabuer rundt menstruasjon i trosbaserte miljøer

02.07.26

Oppe fra venstre: Acushla Young (fra Irise International) og Dr. Maria Tomlinson. Nede fra venstre: Ola Fagbohun, Nazia Khan, og Mariam Pasha (som jobbet som koordinatorer).

Hvordan snakker man om menstruasjon på en måte som oppleves relevant, trygg og inkluderende, også i trosbaserte miljøer?

Dr. Maria Tomlinson ved University of Sheffield  har vært med på å utforske hvordan vi snakker om menstruasjon på en måte som oppleves relevant, trygg og inkluderende, også i trosbaserte miljøer. Gjennom et omfattende prosjekt, har målet har vært å utvikle tilgjengelige og kunnskapsbaserte ressurser om menstruasjonshelse.

 

Resultatet er en serie trosbaserte informasjonsressurser, utviklet i samarbeid med over 100 muslimske kvinner fra South Yorkshire i Storbritannia. Ressursene er gratis tilgjengelige via organisasjonen Irise International, og finnes på engelsk, urdu, arabisk og fransk.

 

Utviklet i nært samarbeid med kvinner fra målgruppen

Prosjektet er et samarbeid mellom Dr. Maria Tomlinson, organisasjonene Cysters og DiverCity Development Trust, samt Irise International og Menstrual Health Project. Et sentralt prinsipp har vært at ressursene skulle utvikles i tett dialog med kvinnene de er ment for.

 

Gjennom workshops og samtaler i lokalsamfunn og moskeer, ledet av muslimske kvinner som selv ble kurset som en del av prosjektet, fikk deltakerne dele erfaringer, stille spørsmål og gi innspill til hva de ønsket mer kunnskap om. Dette førte til at prosjektet utviklet flere ressurser enn først planlagt. Temaene som dekkes inkluderer blant annet:

  • En oversikt over plager og tilstander knyttet til menstruasjonshelse
  • Hvordan du kan snakke med legen din om symptomer
  • Informasjon om ulike mensprodukter
  • Kunnskap om kosthold og ernæring

 

– Mange av kvinnene vi snakket med ønsket å lære mer om symptomer på tilstander som endometriose og muskelknuter, og flere opplevde at de ikke alltid ble tatt på alvor i møte med helsevesenet. De etterspurte konkrete råd for hvordan de kunne fremme egne behov og bli hørt, forklarer Tomlinson.

– Mange av deltakerne forteller at de føler seg mer komfortable med å snakke om menstruasjon etter å ha deltatt, og noen har også oppsøkt lege for å få hjelp med symptomer de tidligere har ignorert, sier Tomlinson.

Dr. Maria Tomlinson. Foto: Privat

Kultur fremfor religion som skaper tabu

Et viktig mål med prosjektet har vært å redusere stigma knyttet til menstruasjon, særlig i miljøer der temaet kan oppleves tabubelagt. Gjennom arbeidet ble det tydelig at det ofte er kulturelle normer fremfor religion, som bidrar til skam og stillhet rundt menstruasjon.

– I samtalene med kvinnene kom det frem at menstruasjon ofte er normalisert i religion, men fortsatt kan være tabubelagt i kulturen. Flere uttrykte at troen deres oppleves som støttende, mens samfunnets holdninger bidrar til skam, sier Tomlinson.

 

Ressursene kombinerer medisinsk informasjon med tydelig, nøktern og ikke-stigmatiserende språk. I tillegg er det inkludert perspektiver fra religiøse ledere, for å bidra til å skape gjenkjennelse og trygghet hos målgruppen.

 

Tilpasset målgruppen

For å sikre at materialet oppleves tilgjengelig og relevant, er det gjort flere tilpasninger. Ressursene, som er oversatt til flere språk, inneholder eksempler tilpasset ulike kostholdstradisjoner, og inkluderer visuelle illustrasjoner som gjenspeiler mangfoldet i målgruppen.

 

Prosjektet har også lagt vekt på å respektere ulike perspektiver og valg knyttet til menstruasjon. For eksempel presenteres både interne og eksterne mensprodukter på en nøytral måte, slik at hver enkelt skal kunne ta informerte valg.

– Vi ønsket å gi korrekt informasjon, samtidig som vi respekterer at kvinner har ulike erfaringer, preferanser og vurderinger. Derfor har vi lagt vekt på å formidle at det ikke finnes ett riktig valg. Det viktigste er hva som fungerer for den enkelte, forklarer Tomlinson.

 

Har oppsøkt leger for plager de tidligere har ignorert

Prosjektet har fått svært gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Workshops basert på ressursene har bidratt til mer åpenhet, økt kunnskap og større trygghet i å snakke om menstruasjon.

– Mange av deltakerne forteller at de føler seg mer komfortable med å snakke om menstruasjon etter å ha deltatt, og noen har også oppsøkt lege for å få hjelp med symptomer de tidligere har ignorert, sier Tomlinson.

 

Flere har også blitt motivert til å dele kunnskapen videre i egne miljøer, og prosjektet har blant annet bidratt til å utdanne såkalte «menstrual health champions» som kan drive arbeidet videre lokalt.

– For Endometrioseforeningen er dette et inspirerende eksempel på hvordan målrettet og inkluderende informasjonsarbeid kan bidra til bedre helse og økt åpenhet, sier Raasholm Larby.

Daglig leder i Endometrioseforeningen, Elisabeth Raasholm Larby. Foto: Endometrioseforeningen

Relevans også utenfor Storbritannia

Selv om prosjektet er utviklet i en britisk kontekst, er ambisjonen at ressursene skal kunne brukes langt utover landets grenser. Språktilpasningene gjør at materialet allerede er tilgjengelig for et stort internasjonalt publikum.

– Vi håper ressursene kan komme til nytte også utenfor Storbritannia, og bidra til økt kunnskap og bedre helse for kvinner i mange ulike land, sier Tomlinson.

 

Hun trekker frem betydningen av å involvere kvinner i egne lokalsamfunn i arbeidet videre.

– Å gi kvinner verktøy til å støtte, informere og styrke hverandre i egne miljøer er en av de mest effektive måtene å skape varig endring på, sier hun.

 

Et viktig bidrag til mer inkluderende kvinnehelse

– For Endometrioseforeningen er dette et inspirerende eksempel på hvordan målrettet og inkluderende informasjonsarbeid kan bidra til bedre helse og økt åpenhet, sier daglig leder i foreningen, Elisabeth Raasholm Larby.

 

Hun mener ressursene fra Irise International viser hvordan kunnskap om menstruasjon og kvinnehelse kan formidles på en måte som tar hensyn til både kulturelle og religiøse perspektiver, uten å gå på kompromiss med faglig kvalitet.

– Slik kan flere få tilgang til viktig informasjon, og flere kan få hjelp til å forstå egen kropp og egen helse, avslutter Raasholm Larby.