1. For bare noen år siden, var det ikke vanlig å lese ordet «kvinnehelse» i ulike partiers valgprogram. I år har derimot alle inkludert ordet, og noen har også egne avsnitt dedikert til kvinnehelse. Hvorfor tror dere denne utviklingen har skjedd i hvert eneste parti?

Kvinnehelse har lenge vært en integrert del av Arbeiderpartiets politiske prosjekt. Vi kommer fra en bevegelse som siden fyrstikkarbeiderkvinnene har kjempet for trygge arbeidsforhold, rettigheter til egen kropp og velferdsordninger for alle – også kvinner.

Nå ser vi endelig et politisk språk som setter ord på ulikhetene kvinner møter i helsevesenet. Med økt kunnskap, nye stemmer og flere åpne historier har kvinnehelse blitt løftet ut av tabuet og inn i samfunnsdebatten. Det er bra. Flere aktører i politikken forstår nå det vi har visst lenge: At helse er politisk – og at kvinnehelse er likestillingspolitikk.

2. Hvis dere skulle beskrevet deres satsing på kvinnehelse til noen som ikke er kjent med hva partiet deres jobber for på dette feltet, hva hadde dere lagt vekt på?

Arbeiderpartiet er og har vært likestillingspartiet i over 100 år. For oss handler kvinnehelse ikke bare om sykdommer og behandling – det handler om makt, struktur og rettferdighet.

Vi mener god helse skapes utenfor helseinstitusjonene også: I retten til fast jobb, i seksualundervisningen, i skolen, i barselomsorgen og i muligheten til å bestemme over egen kropp.

Derfor har vi i regjering blant annet:

• Lansert Norges første nasjonale kvinnehelsestrategi
• Økt bevilgningene til forskning på kvinners helse, særlig på lipødem og helsen til minoritetskvinner
• Integrert kjønnsperspektiv i alle nasjonale pasientforløp og veiledere
• Etablert kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose
• Vedtatt en moderne abortlov som styrker kvinners selvbestemmelse
• Endret finansieringen av fastlegeordningen slik at leger med mange kvinnelige pasienter får bedre betalt 

Hvis vi vinner valget 8. september vil vi:

• Fortsette å styrke kunnskapen og tilbudet innen kvinnespesifikke sykdommer
• Prioritere raskere utredning og bedre behandling for sykdommer som rammer kvinner
• Sikre at kvinnehelse ikke blir et tillegg, men et premiss i hele helsepolitikken

3. Svært mange kvinner forteller om opplevelser i helsesektoren hvor de ikke blir trodd eller tatt på alvor. Dette fører blant annet til lange diagnosetider og forverrede sykdomsbilder for flere. Hva vil deres parti gjøre for å bedre denne situasjonen? 

Det er et alvorlig problem at mange kvinner må kjempe for å bli tatt på alvor – selv når de er alvorlig syke. Vi vet at historisk skjevhet i hvem som har utformet helsevesenet har ført til at kvinners behov er nedprioritert.

Vår løsning handler om tre ting: kompetanse, ressurser og smart bruk av helsepersonell.

• Kompetanse: Vi har etablert kompetansetjenester og økt forskningen på kvinnehelse. Nå må denne kunnskapen komme ut til helsepersonell – og inn i både undervisning og praksis.
• Ressurser: Fastlegeordningen er styrket med over én milliard kroner. Vi bruker nesten 400 milliarder på helsetjenester hvert år – vi må vri mer av disse midlene mot underprioriterte grupper.
• Smart organisering: Vi må sikre bedre samhandling og smartere bruk av helsepersonell, f.eks. ved å la jordmødre og sykepleiere ta større ansvar der det er mulig. Det gagner også kvinnehelsen.

4. Det fødes færre barn i Norge. Hva tror dere er hovedgrunnen til det? Er dette negativt, og hvis dere mener det er negativt – hva vil dere gjøre for å endre trenden? 

Det viktigste for oss er at folk skal kunne leve det livet de selv ønsker. For noen betyr det barn, for andre ikke. Det vi kan gjøre som politikere, er å fjerne barrierene for dem som faktisk ønsker å få barn.

Arbeiderpartiet har derfor:

• Sikret eggdonasjon, assistert befruktning for enslige, eggfrys og bedre tilgang til tidlig ultralyd og NIPT
• Bygget et tryggere arbeidsliv, med bedre rettigheter i graviditet og foreldrepermisjon
• Barnehage har blitt rekordbillig under vår regjering og vi har innført gratis kjernetid i barnehage og AKS for å lette det økonomiske presset

Vi vet at mange venter med barn fordi de ikke er trygge i arbeidslivet eller økonomien. Derfor henger familiepolitikk og kvinnehelse tett sammen.

5. Ifølge internasjonale analyser, rangeres Norge generelt sett svært høyt når det kommer til helsevesenet vårt. Er det noen andre land som gjør noe bedre enn oss når det kommer til kvinnehelse? Hvis ja, hvem blir dere inspirert av og hvorfor?

– Norge er langt fremme på mange områder, men vi har mer å lære. For eksempel:

• Sverige har bedre struktur for samhandling mellom jordmødre og leger
• Danmark har en egen spesialisering i gynekologisk smertebehandling
• Storbritannia har opprettet en nasjonal endometriose-strategi og handlingsplan

– Vi ser også med interesse på EU-anbefalingene om tidligere mammografiscreening og bredere HPV-vaksinasjon.

6. I 2024 utførte Kvinnehelsealliansen en undersøkelse blant foreninger som jobber med kvinnehelse i Norge. Tall fra Respons Analyse viser at de aller fleste føler seg sviktet av det offentlige. Flere har store utfordringer med å få det til å gå rundt rent økonomisk, offentlige tilskudd dekker kun en brøkdel av behovene til foreningene, og mange taper selv økonomisk på å bidra i foreningsarbeidet. Hva mener partiet deres om dette, og skal dere arbeide for å bedre situasjonen for kvinnehelseforeninger? 

– Frivillige kvinnehelseorganisasjoner er ryggraden i mye av det som skjer på dette feltet. Det er alvorlig at de må bruke egne penger på å holde hjulene i gang.

– Arbeiderpartiet vil jobbe for:

• Økt og mer forutsigbar støtte til organisasjonene
• At samarbeidet mellom helsemyndigheter og brukerorganisasjoner styrkes og systematiseres 
• At vi vurderer øremerkede midler for særlig utsatte grupper – og tiltak som ellers faller mellom stolene i det ordinære systemet

– Vi setter stor pris på innsatsen foreninger som Endometrioseforeningen legger ned. Dette må støttes bedre.

6. Hva mener dere er den viktigste kvinnehelsekampen i Norge i dag?

– Den viktigste kampen er at kvinnehelse ikke blir et tillegg, men en del av alt vi gjør. Kvinnehelse er ikke én sykdom, én diagnose eller én behandling. Det er strukturer. Det handler om hvem som blir lyttet til, hvem som blir prioritert, og hvem som får tilgang til god og rask behandling.

Eksempler:

• Når vi styrker samhandlingen mellom faggrupper i sykehusene, kommer det også kvinnepasienter til gode
• Når vi endrer fastlegefinansieringen slik at leger får mer penger per kvinne – gir det mer tid til hver pasient

– Likestilling er god helsepolitikk – og kvinnehelse er likestillingspolitikk.