Endometrioseforeningen har lenge vært en liten forening driftet av frivillige styremedlemmer og likepersoner. Dette har medført utfordringer rundt hva foreningen kan få til fra år til år. Grunnet ressursmangel har det stadig oppstått hindre når det kommer til å igangsette prosjekter, spre kunnskap blant befolkningen generelt og blant helsepersonell spesielt, samt få oppmerksomhet fra media. Da Endometrioseforeningen fikk midler fra Kavlifondet i begynnelsen av 2022, ble det derfor raskt besluttet at pengene skulle gå til et prøveprosjekt, hvor viktig kommunikasjons- og informasjonsarbeid kunne utføres.

For å kunne realisere arbeidet, og sikre at ulike pasienter med endometriose og adenomyose kunne bli sett, hørt og forstått, ble det lagt frem et ønske om å satse på foreningens aller første ansettelse – en kommunikasjonsrådgiver på 50 prosent. Ved å få på plass en ansatt, var håpet å komme i gang med større kommunikasjonstiltak, nå ut til mange flere og jobbe mer målrettet med informasjons- og kunnskapsformidling.

Prosjektet hadde stor suksess, og Ane Løvereide, som i ett år har jobbet deltid som Endometrioseforeningens kommunikasjonsrådgiver, får nå fast fulltidsjobb fra januar 2023.

Ane Løvereide blir Endometrioseforeningens første fulltidsansatte

Endometrioseforeningen har lenge hatt behov for å kunne begynne med ansettelser. Arbeidsmengden har rett og slett vært for stor, og selv om styret har gjort alt de kan for å få ting til å gå rundt, har foreningen år etter år vært nødt til å nedprioritere ønskede satsningsområder.

– Anes rolle har gjort det mulig for styret å jobbe mer målrettet med styrearbeid og viktige oppgaver, uforstyrret gjennom 2022. Arbeidet har også ført til mer vekst og synlighet for foreningen. Gitt resultatene fra 2022, har Endometrioseforeningen derfor besluttet å forlenge og utvide ansettelsen av kommunikasjonsrådgiveren vår. Økonomisk sett er dette selvsagt utfordrende for oss, men vi ser denne ansettelsen som helt essensiell for foreningens drift fremover, sier Raasholm Larby.

Løvereide blir dermed foreningens aller første fulltidsansatte i 2023, og styret håper foreningens økonomi fremover gjør det mulig å beholde hennes stilling. I tillegg har foreningen nå et langsiktig mål om å ansette andre viktige roller de har behov for i årene som kommer.
– Selv om det vil ta tid å få god nok økonomi til å klare dette, har Endometrioseforeningen store drømmer – og planlegger ikke å gi opp, smiler Rassholm Larby.

– Føler meg utrolig heldig, og litt redd

For Løvereide sin del, kan ikke 2023 begynne raskt nok.

– Jeg gleder meg helt enormt til å kunne jobbe med lidenskapsprosjektet mitt på fulltid. Det er nesten uvirkelig, etter tre år med veldig, veldig mange frivillige arbeidstimer. Jeg føler meg utrolig heldig, og litt redd. Jeg har jo så lyst til at dette skal gå skikkelig bra, så det er helt klart også litt prestasjonsangst med i bildet, ler hun.

Noe av det hun gleder seg mest til, er å komme i enda tettere kontakt med pasienter og pårørende. Løvereide ser også frem til å jobbe tett med både helsepersonell og politikere.

– Dette tror jeg må være verdens fineste og mest spennende jobb. Og tenk at jeg får lov til å jobbe med noe som angår meg på et så personlig nivå også. Det er utvilsomt en stor motivasjonsfaktor, at jeg kan bidra til å gjøre behandlingstilbudet bedre for både meg selv og utallige andre.  

Derfor fikk hun jobben

Å kunne nå over 500.000 kvinner, transpersoner og ikke-binære med endometriose og/eller adenomyose er ikke verdens enkleste jobb. I tillegg har Endometrioseforeningen også et stort behov for å treffe pårørende, helsepersonell, politikere og media.

Med bakgrunn fra styrearbeid, egen erfaring med både endometriose og adenomyose, en bachelorgrad i journalistikk og arbeidserfaring fra kommunikasjonsbransjen, føler styret seg sikre på at Løvereide kommer til å kunne nå målene foreningen setter seg fremover.

Kommunikasjonsarbeidet i 2022 gav fantastiske resultater

Takket være midlene fra Kavlifondet, ble 2022 et helt eksepsjonelt år for Endometrioseforeningen.

– Vi har forbigått alle målene som ble satt i starten av året, og oppnådd ting vi ikke hadde våget å drømme om engang, sier styreleder i Endometrioseforeningen, Elisabeth Raasholm Larby.

Det har blitt lagt mye vekt på å kommunisere og nå ut til yngre pasienter og pårørende i sosiale medier. Da året startet, hadde foreningen et mål om å vokse fra 4000 til 5000 følgere på Instagram. Dette er en plattform hvor en stor andel av foreningens yngre målgruppe er svært aktive.

– Etter mye arbeid fra Anes side, har vi i dag over 8000 følgere på Instagram, og vi har aldri kunnet hjulpet så mange som nå. Meldinger fra pasienter og pårørende renner inn i innboksen, som vi endelig har kunnet bemanne mye bedre, sier Raasholm Larby.

Hun forteller videre at foreningen har sett stor vekst i alle andre kanaler på sosiale medier, og at over 800 nye medlemmer har kommet til i år.

– Vi har heller aldri opplevd så mye oppmerksomhet fra media. Ser man til mediearkivet, Retriever, gir «endometriose» og «Endometrioseforeningen» dobbelt så mange treff i 2022, sammenlignet med 2021, forteller hun.

Alt kommunikasjonsarbeidet har også medført flere store seire for foreningen. Etter mye arbeid med kronikker, ble Endometrioseforeningen den 22. september invitert med i Norges største debattprogram, Debatten på NRK. I beste sendetid fikk styrelederen møte helseminister, Ingvild Kjerkol, og etterlyst mer satsing på kvinnehelse, endometriose og adenomyose.

– Vi ble også tildelt Jenteprisen 11. oktober. Da prisen ble delt ut, pekte juryen på det viktige kommunikasjonsarbeidet til foreningen, som en av grunnene til at vi vant, sier Raasholm Larby.

Den 22. november fikk foreningen til slutt et privatmøte med helseministeren på Stortinget, hvor vi endelig kunne diskutere behandlingstilbudet for alle med endometriose og adenomyose i ro og mak.

– Dette møtet er vi sikre på at kom på plass grunnet alt kommunikasjonsarbeidet på ulike flater gjennom hele året, sier Raasholm Larby.

Nå gleder hun og resten av styret seg til å se hva 2023 har i vente.

– Med tanke på hvor mye vi har fått til med én ansatt på 50 prosent, blir det utvilsomt spennende å se hva vi klarer med en fulltidsansatt, avslutter hun.