1. For bare noen år siden, var det ikke vanlig å lese ordet «kvinnehelse» i ulike partiers valgprogram. I år har derimot alle inkludert ordet, og noen har også egne avsnitt dedikert til kvinnehelse. Hvorfor tror dere denne utviklingen har skjedd i hvert eneste parti?

– Jeg tror det viktigste er at vi alle har fått mer kunnskap om helsegapet mellom kvinner og menn, og at det er reelle biologiske forskjeller – utenom det åpenbare. Visste du for eksempel at manns- og kvinnehjerter er så ulike at mange leger ønsker et klart skille i litteraturen? Forskjellene påvirker alt fra symptomer til diagnose og behandling. Det er viktig kunnskap, som både leger og vanlige folk trenger.

– Helsegapet har oppstått av mange ulike grunner, men det er ingen unnskyldning for å la det fortsette. Dette tror jeg stadig flere politikere har skjønt, selv om jeg savner mer reell handling.

2. Hvis dere skulle beskrevet deres satsing på kvinnehelse til noen som ikke er kjent med hva partiet deres jobber for på dette feltet, hva hadde dere lagt vekt på?

– Fremskrittspartiet vil styrke kunnskapen, kompetansemiljøene og behandlingskapasiteten innen kvinnehelse. Det inkluderer blant annet fødselsomsorgen, og at sykdommer som endometriose, som kun rammer kvinner må prioriteres høyere. Det er ikke godt nok at det i snitt tar syv år å få diagnosen. Og selv da får man ikke behandling før det har gått nesten et år til, på grunn av lange helsekøer.

3. Svært mange kvinner forteller om opplevelser i helsesektoren hvor de ikke blir trodd eller tatt på alvor. Dette fører blant annet til lange diagnosetider og forverrede sykdomsbilder for flere. Hva vil deres parti gjøre for å bedre denne situasjonen?

– Det er ikke bra. Vi vet at mange kvinner blir sykmeldt, og også uføre, fordi de ikke får helsehjelpen de har krav på. Vi kan ikke la dette fortsette. Det er galt både moralsk og samfunnsøkonomisk. Sparer vi på kvinnehelse, sparer vi oss til fant. Derfor vil Fremskrittspartiet bevilge mer penger, øremerke midler til forskning, og kompetanseheving innen både primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi vil også øke behandlingskapasiteten innen kvinnesykdommer. Vi mener det er viktig å gjeninnføre fritt behandlingsvalg, og la de private slippe til for å sikre nytenkning og innovasjon. Hverken kvinner eller menn skal stå et år i helsekø i det offentlige, når det private har kapasitet innen en uke eller to.

4. Det fødes færre barn i Norge. Hva tror dere er hovedgrunnen til det? Er dette negativt, og hvis dere mener det er negativt – hva vil dere gjøre for å endre trenden?

– Dette skjer i alle sammenlignbare land, så årsakene er nok sammensatte. I Norge vet vi at altfor mange kvinner ikke opplever god nok fødselsomsorg, eller god nok oppfølging av fødselsskader. Likevel ønsker kvinner seg i snitt flere barn enn de får. Menn ønsker seg i snitt færre barn, og utsetter det å få barn lenger enn kvinner gjør. Tallene viser også at flere kvinner enn menn får flere kull, så det ser ut som mennene er en slags flaskehals, uten at jeg vet hvorfor.

– Fremskrittspartiet ønsker å bedre fødselsomsorgen og oppfølgingen. Vi vil la familiene selv bestemme hvordan de vil fordele permisjonstiden, og innføre rullerende barnehageopptak. Vi vil også gjøre det enklere for folk å få barn, blant annet ved å tillate surrogati i Norge.

5. Ifølge internasjonale analyser, rangeres Norge generelt sett svært høyt når det kommer til helsevesenet vårt. Er det noen andre land som gjør noe bedre enn oss når det kommer til kvinnehelse? Hvis ja, hvem blir dere inspirert av og hvorfor?

– Jeg vet at Sør-Korea, Finland og Sveits er kjent for å være blant de beste i verden på kvinners helse. Et fellestrekk ved disse landene er at de er gode på innovasjon, og smart ressursbruk. De er opptatt av gode løsninger, og lar ikke ideologi diktere hvem som får lov til å bidra. Dette treffer midt i kjernen på hvorfor vi i Fremskrittspartiet mener private helseaktører må få slippe til i større grad. For vi kommer ikke unna at de private er best på innovasjon. De beste løsningene får vi ved god og sunn konkurranse som utfyller det offentlige tilbudet.

6. I 2024 utførte Kvinnehelsealliansen en undersøkelse blant foreninger som jobber med kvinnehelse i Norge. Tall fra Respons Analyse viser at de aller fleste føler seg sviktet av det offentlige. Flere har store utfordringer med å få det til å gå rundt rent økonomisk, offentlige tilskudd dekker kun en brøkdel av behovene til foreningene, og mange taper selv økonomisk på å bidra i foreningsarbeidet. Hva mener partiet deres om dette, og skal dere arbeide for å bedre situasjonen for kvinnehelseforeninger?

– Frivilligheten gjør en veldig viktig jobb, og det er viktig å sikre gode rammevilkår. Dette vil vi blant annet gjøre gjennom en full regelstyrt momskompensasjon, og å øke skattefradraget på gaver fra privatpersoner til frivillige organisasjoner. Samtidig må kvinnehelse løftes reelt i samfunnet.

7. Hva mener dere er den viktigste kvinnehelsekampen i Norge i dag?

– Den viktigste kvinnehelsekampen i dag er å sikre at flere får god og rask behandling tidligere, særlig ved sykdommer som endometriose, lipødem og andre kvinnesykdommer som i dag prioriteres for lavt. FrP vil styrke kompetansen i helsevesenet, fjerne unødvendig byråkrati og gi kvinner reell valgfrihet til å velge både offentlig og privat behandling.