Høringssvar fra Endometrioseforeningen vedrørende statsbudsjettet for 2027

Høringssvaret fra Endometrioseforeningen kan også leses på siden til Stortinget, her. 

Endometrioseforeningen ønsker med dette høringssvaret å understreke behovet for stabil og forutsigbar finansiering av pasientorganisasjoner som arbeider med alvorlige, kroniske og underprioriterte kvinnehelsesykdommer. Til tross for økt politisk oppmerksomhet rundt kvinnehelse og en stadig større anerkjennelse av pasientorganisasjonenes viktige samfunnsrolle, mangler flere av organisasjonene fortsatt offentlige finansieringsordninger som sikrer nødvendig drift og kontinuitet i tilbudene.

Endometrioseforeningen ber derfor primært om at det i statsbudsjettet for 2027 opprettes en søknadsbasert kvinnehelsepott under Helsedirektoratet, med en årlig ramme på 10 millioner kroner, øremerket Endometrioseforeningen, PMDD Norge, Vulvaforeningen og PMOS Norge.

Endometriose og adenomyose – kroniske sykdommer med store konsekvenser

Endometriose og adenomyose er alvorlige, kroniske sykdommer som rammer et betydelig antall kvinner i Norge. Sykdommene kan medføre sterke og langvarige smerter, redusert funksjonsevne, infertilitet og betydelig nedsatt livskvalitet. For mange får sykdommene omfattende konsekvenser for utdanning, arbeidsliv, familieliv og psykisk helse.

Til tross for sykdommenes utbredelse og alvorlighetsgrad er både endometriose og adenomyose fortsatt underdiagnostisert, underforsket og underbehandlet. Mange kvinner opplever å bruke flere år på å få riktig diagnose og tilstrekkelig behandling. Konsekvensene rammer ikke bare den enkelte, men også samfunnet gjennom sykefravær, redusert arbeidsdeltakelse og økt bruk av helsetjenester.

Pasientorganisasjonenes avgjørende rolle i helsetjenesten

Endometrioseforeningen har siden 1997 vært en viktig ressurs for personer med endometriose og adenomyose, deres pårørende og helsepersonell. Gjennom informasjonsarbeid, veiledning, foredrag, seminarer og likepersonsarbeid bidrar foreningen til økt kunnskap, trygghet og mestring for mennesker som lever med krevende kroniske sykdommer.

Foreningen samarbeider tett med helsepersonell, forskningsmiljøer og offentlige aktører, og bidrar aktivt til brukermedvirkning og utvikling av bedre helsetjenester. Vi opplever samtidig en økende etterspørsel etter våre tjenester, både fra pasienter som trenger støtte, og fra helsepersonell som henviser videre til våre tilbud.

Likepersonsarbeidet er en særlig viktig del av virksomheten. Gjennom erfaringsbasert støtte og veiledning får pasienter tilgang til kunnskap, fellesskap og hjelp til å mestre en krevende sykdomshverdag. Dette er tilbud som den offentlige helsetjenesten i begrenset grad har kapasitet til å ivareta.

Endometrioseforeningen og andre kvinnehelseorganisasjoner fungerer dermed som et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten. Samtidig øker forventningene til vår innsats, uten at finansieringen følger etter.

Behov for stabil og rettferdig finansiering

Endometrioseforeningen mottar i dag begrensede driftsmidler gjennom Bufdirs tilskuddsordning for funksjonshemmedes organisasjoner. Utover dette er virksomheten avhengig av medlemskontingenter, private gaver, stiftelser og bidrag fra næringslivet for å ikke måtte avvikle eller redusere driften.

Dette innebærer i praksis at kvinner som selv lever med alvorlig kronisk sykdom, er med på å finansiere tilbudene de er avhengige av. Det er en sårbar og lite bærekraftig modell som gjør det vanskelig å sikre nødvendig bemanning, langsiktig planlegging og kontinuitet i tjenestene.

Utfordringene gjelder ikke bare Endometrioseforeningen. Også PMDD Norge, Vulvaforeningen og PMOS Norge representerer pasientgrupper med betydelige og ofte underprioriterte helseutfordringer. Organisasjonene utfører viktig informasjons-, støtte- og likepersonsarbeid, men mangler tilstrekkelig forutsigbare finansieringsordninger.

Forslag om en søknadsbasert kvinnehelsepott på 10 millioner kroner

Endometrioseforeningen ber om at det i statsbudsjettet for 2027 opprettes en egen søknadsbasert tilskuddsordning under Helsedirektoratet, med en årlig ramme på 10 millioner kroner, øremerket Endometrioseforeningen, PMDD Norge, Vulvaforeningen og PMOS Norge.

Formålet er å sikre stabil finansiering av organisasjonenes grunnleggende drift og pasientrettede arbeid, herunder informasjon, veiledning, likepersonsarbeid og samarbeid med helsetjenesten.

En slik ordning vil gi organisasjonene mulighet til å opprettholde og videreutvikle sine tjenester, sikre nødvendig kompetanse og møte den økende etterspørselen etter støtte og informasjon. Samtidig vil den styrke samspillet mellom frivillig sektor og den offentlige helsetjenesten, med potensial for bedre sykdomsmestring og redusert belastning på helsetjenestene.

Kvinnehelse må følges opp med konkrete økonomiske prioriteringer

Kvinnehelse har gjennom flere år fått økt politisk oppmerksomhet. Likevel opplever vi at denne oppmerksomheten i for liten grad gjenspeiles i finansieringen av organisasjonene som møter pasientene i deres hverdag.

Det er ikke tilstrekkelig å anerkjenne kvinnehelse som et viktig satsingsområde dersom organisasjonene som arbeider direkte med de berørte pasientgruppene, fortsatt mangler økonomiske rammer for å utføre sitt arbeid.

En egen kvinnehelsepott vil være et konkret tiltak for å styrke pasienttilbudene, sikre mer rettferdig finansiering og bidra til bedre helse, mestring og samfunnsdeltakelse.

Den politiske anerkjennelsen av kvinnehelse må følges av konkrete økonomiske prioriteringer. Vi ber derfor om at statsbudsjettet for 2027 sikrer finansiering som gjør det mulig å videreføre og styrke dette viktige pasientarbeidet.

Endometrioseforeningen ber primært om 10 millioner kroner til en søknadsbasert kvinnehelsepott under Helsedirektoratet, øremerket Endometrioseforeningen, PMDD Norge, Vulvaforeningen og PCOS Norge. Subsidiært ber vi om 2 millioner kroner i direkte driftsstøtte for å sikre videreføring av våre viktige pasienttilbud, herunder informasjon, veiledning og likepersonsarbeid for kvinner som lever med alvorlig kronisk sykdom.