1. For bare noen år siden, var det ikke vanlig å lese ordet «kvinnehelse» i ulike partiers valgprogram. I år har derimot alle inkludert ordet, og noen har også egne avsnitt dedikert til kvinnehelse. Hvorfor tror dere denne utviklingen har skjedd i hvert eneste parti?

– Kvinner og deres helse har alltid vært underprioritert. Mye medisinsk kunnskap bygger fortsatt på mannskroppen, og kvinner får ikke alltid riktig diagnostikk og behandling. KrF har i mange år kjempet for å løfte fokuset på kvinnehelse, herunder kampen Solberg-regjeringen tok ved å få på plass kvinnehelseutvalget. Det er klart at økt bevissthet og godt arbeid fra en bredde av aktører har bidratt positivt, i tillegg tror jeg flere kvinners mot til å sette ord på sine plager har bidratt til å øke søkelys på kvinnesykdommer.

2. Hvis dere skulle beskrevet deres satsing på kvinnehelse til noen som ikke er kjent med hva partiet deres jobber for på dette feltet, hva hadde dere lagt vekt på?

– KrF vil sikre likeverdig helsehjelp for kvinner gjennom hele livet. Vi vil styrke forskningen på kvinnesykdommer og hvordan sykdom rammer kvinner annerledes enn menn, sikre trygg og tilgjengelig oppfølging i svangerskap, fødsel og barseltid, løfte innsatsen mot kroniske sykdommer som endometriose og adenomyose, og satse på lavterskel helsetilbud med høy kompetanse på kvinnehelse, psykisk helse og seksuell helse.

3. Svært mange kvinner forteller om opplevelser i helsesektoren hvor de ikke blir trodd eller tatt på alvor. Dette fører blant annet til lange diagnosetider og forverrede sykdomsbilder for flere. Hva vil deres parti gjøre for å bedre denne situasjonen?

– KrF vil kreve kjønnsperspektiv i all medisinsk og helsefaglig forskning. Vi vil også ha en gjennomgang av finansieringen av kommune- og spesialisthelsetjenesten for å sikre at kvinnehelse prioriteres. Skal vi få fortgang i oppfølgingen av kvinner er det nødvendig å styrke lavterskel helsetilbud med høy kompetanse på kvinnehelse, psykisk helse og seksuell helse. Kunnskapen om disse kvinnesykdommene bør komme tidligere i livet, derfor vil KrF inkludere kvinnehelse og kvinnesykdommer i pensum for seksualundervisning.

4. Det fødes færre barn i Norge. Hva tror dere er hovedgrunnen til det? Er dette negativt, og hvis dere mener det er negativt – hva vil dere gjøre for å endre trenden?

– Ja, det er negativt når mange får færre barn enn de ønsker seg. Politikeres oppgave er ikke å fortelle folk når de skal få barn, men å legge til rette for at folk kan få barn når de ønsker det. Nå ser vi konsekvensene av at dagens politikk som oppmuntrer folk til å vente til de er ganske voksne, og det er ikke bærekraftig for enkeltmenneskene eller for samfunnet.

– KrF vil legge til rette for at flere kan få barn på sine egne premisser. Vi vil ha skattelette for familiene med 50 000  kr for barn en og to og 100 000 kr for 3 og utover, i tillegg vil vi doble barnetrygden for barn nummer tre og fire. Vi vil også at folk skal kunne få barn tidligere, noe som ofte er lettere og bedre for kvinnene – derfor vil vi heve foreldrepengeordningen til minst 400 000 per barn. Samtidig er det slik at når flere kvinner ikke opplever seg godt nok ivaretatt i svangerskap, fødsel og barseltid, påvirker det valget om å få barn.

– KrF vil styrke kvinnehelsen med bedre oppfølging etter fødsel – særlig med fokus på fødselsskader som bør behandles raskt eller kan forebygges, også foreslår vi et nasjonalt kompetansesenter for fødsels- og barselomsorg.

5. Ifølge internasjonale analyser, rangeres Norge generelt sett svært høyt når det kommer til helsevesenet vårt. Er det noen andre land som gjør noe bedre enn oss når det kommer til kvinnehelse? Hvis ja, hvem blir dere inspirert av og hvorfor?

– Norge er i internasjonal sammenheng langt fremme, men Sverige er et land som i lengre tid har gått foran når det gjelder kvinnehelse. På 1700-tallet utdannet svenskene profesjonelle jordmødre, så vi har mange år kunne strekke oss etter og inspireres av söta syster. Svenskene har for eksempel hatt satsninger på problematikk rundt overgangsalder, noe vi i KrF også har kommet med forslag om i Stortinget. Her foreslo vi å utvide muligheten for å få medisiner på blå resept eller individuell refusjon av utgifter til hormonbehandling i overgangsalderen.

6. I 2024 utførte Kvinnehelsealliansen en undersøkelse blant foreninger som jobber med kvinnehelse i Norge. Tall fra Respons Analyse viser at de aller fleste føler seg sviktet av det offentlige. Flere har store utfordringer med å få det til å gå rundt rent økonomisk, offentlige tilskudd dekker kun en brøkdel av behovene til foreningene, og mange taper selv økonomisk på å bidra i foreningsarbeidet. Hva mener partiet deres om dette, og skal dere arbeide for å bedre situasjonen for kvinnehelseforeninger?

– I dag vet vi for lite om kvinnehelse, og det rammer pasientene. Kvinner og menn har ulike symptomer og reaksjoner på sykdom og behandling, men helsevesenet er fortsatt for likt innrettet. KrF vil tette kunnskapshullene og sikre helsetjenester som faktisk møter kvinners behov, her gjør organisasjonene som jobber med kvinnehelse et viktig arbeid i påvirkning til det bedre for norske kvinner og for en styrket innsats på feltet. Derfor er det viktig for KrF å sikre de frivillige organisasjonene gode muligheter til å finansiere driften sin. Derfor foreslår vi å øke grensen for skattefradrag ved gaver til frivillige organisasjoner og gi frivillige organisasjoner fullstendig fritak for moms. Videre vil vi fremme et tettere samarbeid mellom helsevesenet og frivillige aktører, slik at organisasjonene kan være et reelt supplement, ikke en erstatning for offentlig ansvar.

7. Hva mener dere er den viktigste kvinnehelsekampen i Norge i dag?

– Det er flere aspekter som er viktige kvinnehelsekamper i Norge i dag. Flere tusen kvinner lever med skader i etterkant av svangerskap, for eksempel plager med muskulatur eller bekkenproblemer. Men KrF vil også styrke innsatsen mot sykdommer som ofte rammer kvinner, men som i dag blir oversett – som endometriose, PCOS, overgangsplager og kroniske smerter. Vi vil ha mer forskning, raskere diagnostikk og bedre kompetanse i hele helsevesenet – uansett om du er tenåring, midt i arbeidslivet eller eldre. Alle kvinner har rett på helsehjelp som tar dem på alvor.