– Da Mia tok kontakt med oss fordi hun så gjerne ville donere ikke bare ett, men to kunstverk til spleis-lotteriet vårt, må jeg innrømme at vi ble passe rørt hele gjengen, forteller styreleder i Endometrioseforeningen, Marte Øien.

Marte mener donasjonen varmer litt ekstra nettopp fordi Mia også selv er rammet av både endometriose og adenomyose.

– Hun vet virkelig hvor smertefulle sykdommene kan være, så dette blir en ekstra personlig donasjon fra ei helt rå dame som brenner for saken vi nå kjemper, sier Marte.

Bli med i lotteriet her (alle kan delta, uansett om du har mulighet til å donere noe til innsamlingen eller ei ❤️)

For Mia er det skapelsen av kunst som har vært drivkraften til å komme gjennom et voksenliv med kroniske smerter. Hun har klart å jobbe over 25 år som profesjonell kunstner med stor suksess. Tematikken i verkene har alltid vært kvinnerelatert. Hun har utforsket temaer som morsrollen, omsorg, kjærlighet, håp, lys og relasjoner.

– Min eksistens og forholdet til min egen kropp som belastning, har også vært tematikk i både malerier, skulpturer og grafikk, forteller Mia.

Mia håper hennes bidrag kan være med på å sikre at fremtidige generasjoner ikke får smerte og komplikasjoner som livets følgesvenn, og at behandlingsmulighetene blir bedre.

– Jeg ble selv først diagnostisert i 40-årene, etter mange år hvor jeg levde i et smertehelvete. Jeg måtte til slutt oppsøke privat helsehjelp, og selv der tok det fem år før gynekologen foreslo at det kanskje var endometriose jeg hadde. Jeg var 47 år da operasjonen ble utført og jeg fikk påvist sykdommen. Smertene hadde frem til da stjålet mye av min livskvalitet og livskraft, skriver hun i en e-post til Endometrioseforeningen.

Sterkt preget av sykdommene

Ifølge Mia kom hjelpen for sent. Livmoren hennes ble fjernet gjennom keisersnitt, siden den var så stor at det tilsvarte femte svangerskapsmåned. Etter hysterektomi fikk hun påvist adenomyose. Skadene fra ubehandlet endometriose i mange år, vil Mia måtte leve med resten av livet. Nå har hun fortsatt perioder der hun ikke klarer å fullføre dagen.

– Kirurgene måtte jobbe for å frigjøre sammengrodd blære og noe tarm. Etter operasjonen opplevde jeg et helt år uten smerter, men dessverre kom de tilbake, forteller kunstneren, som har vært preget av smerter siden 15-årsalderen.

Hun har båret belastningen av smerter gjennom alle situasjoner i livets ulike faser, og forteller at det også har vært utfordrende å få barn.

– Jeg har ikke bare hatt vondt fysisk, det har i tillegg vært psykisk utmattende at det aldri tok slutt. Jeg har vært utmattet over at ingen kunne hjelpe, at ingen visste hva som var galt, og at jeg ikke ble tatt ordentlig på alvor, skriver Mia.

Likevel ser hun optimistisk på fremtiden. De siste ti årene har hun nemlig opplevd en stor forandring i hvordan informasjon har nådd frem til yngre kvinner, og at ungdom nå blir tatt mer på alvor når de forteller om plagene sine.

– Mensen skal ikke gi deg så sterke blødninger og smerter at du besvimer eller ligger i fosterstilling med krampene. Endometrioseforeningen har virkelig gjort en god jobb når det kommer til å få ut dette budskapet, både gjennom filmer, i media og egne kanaler på sosiale medier, mener Mia.

Fremtidshåp for egne og andres døtre

Selv om hun først slet med fertiliteten, har kunstneren i dag tre barn. En sønn og to døtre. Dessverre har begge jentene hennes arvet sykdommen endometriose.

– Det som er annerledes nå, er at vi vet hva som kan gjøres for å forebygge plager. Med tidlige tiltak reduseres risikoen for kroniske smerter, og med en bekreftet diagnose kan de bli fulgt opp bedre gjennom livets ulike faser. Det er jeg glad for, skriver Mia.

Hennes døtre vet hvor de kan finne nyttig informasjon, og familien håper også at nyere forskning vil bidra til et bedre behandlingstilbud for pasientgruppen.

– Jeg mener at det i dag ikke finnes en optimal behandling for flere pasienter, uten at den også innebærer en risiko for store bivirkninger. Vi har heller ikke en behandling som gir en varig løsning. Det må sees etter flere og bedre alternativer, slik at fremtidens kvinner slipper å gå lide seg gjennom mye av det samme som tidligere generasjoner har opplevd.

I dag ser Mia på kvinnehelse, endometriose og adenomyose som en hjertesak.

– Det er nettopp derfor jeg også ønsker å donere to grafikk-verk i ramme til denne aksjonen. Den rommer virkelig min hjerte(smerte)sak, avslutter hun.

Ta gjerne en titt på nettsiden til Mia, for å sjekke ut mer av den fantastiske kunsten hennes!

Du kan også følge Mia på Instagram her, eller på Facebook her.