1. For bare noen år siden, var det ikke vanlig å lese ordet «kvinnehelse» i ulike partiers valgprogram. I år har derimot alle inkludert ordet, og noen har også egne avsnitt dedikert til kvinnehelse. Hvorfor tror dere denne utviklingen har skjedd i hvert eneste parti? 

– De siste årene har det heldigvis kommet mer kunnskap om hvor stor forskjell det er mellom hvordan enkelte sykdommer rammer kvinner og menn, hvor mannsentrert medisinsk forskning er, hvordan dette har påvirket kvinners helse, og hvor underprioritert typiske kvinnesykdommer har vært i helsesektoren. Men jeg tror også dette handler like mye om de utrolig dyktige aktivistene og organisasjonene som har stått på for å presse partiene og spre informasjon om viktigheten av kvinnehelse. Vi er utrolig glade for at det nå er flere partier som begynner å bry seg om kvinnehelse, og håper resten av stortingspartiene vil gå fra å kun bestille lange utredninger, til å faktisk iverksette tiltak for å bedre situasjonen.

2. Hvis dere skulle beskrevet deres satsing på kvinnehelse til noen som ikke er kjent med hva partiet deres jobber for på dette feltet, hva hadde dere lagt vekt på? 

– Ofte snakker politikere kun om kvinnehelse som noe som må forskes mer på – men vi er opptatt av at det også finnes en lang liste tiltak som kan iverksettes med en gang, for å bedre situasjonen for kvinner i møte med norsk helsevesen. I tillegg til en storsatsning på forskning, har vi allerede foreslått på Stortinget (og i alternativt statsbudsjett) å starte med pakkeforløp for endometriose og adenomyose for å få ned ventetiden for å få diagnose og behandling, et eget nasjonalt kompetanse- og behandlingssenter for endometriose og adenomyose, en egen kvinnehelseportal, flere jordmødre og et styrket barseltilbud, samt flere andre tiltak. I tillegg til dette har vi også foreslått mer statsstøtte til viktige kvinnehelseorganisasjoner. 

3. Svært mange kvinner forteller om opplevelser i helsesektoren hvor de ikke blir trodd eller tatt på alvor. Dette fører blant annet til lange diagnosetider og forverrede sykdomsbilder for flere. Hva vil deres parti gjøre for å bedre denne situasjonen? 

– Det haster å få mer kunnskap om kvinnehelse inn i medisin-utdanningen, ettersom mange leger ikke lærer om hvordan sykdom og symptomer kan se forskjellig ut hos kvinner og menn. Dette skaper ikke bare kjedelig ventetid, men gjør også at kvinner har høyere risiko for død og alvorlige konsekvenser fra enkelte sykdommer, siden de ikke får behandling fort nok.

– Vi ser også at helseforetaksmodellen har et så stort fokus på “effektivitet” at det tvinger helsepersonell til å bli et slags tannhjul i et umenneskelig maskineri, som har som mål å få pasienten så raskt som mulig ut av systemet. Vi vil bytte ut helseforetaksmodellen med en forvaltningsbasert modell slik de har gjort i Skottland, der leger, sykepleiere og jordmødre faktisk får tid og rom til å lytte til pasientene og ta deres situasjon på alvor. At leger får mer tid til å gjøre jobben deres ordentlig, lytte til pasientene sine og oppdatere seg på ny kunnskap, er helt essensielt for å sikre at kvinnehelse tas på alvor.

4. Det fødes færre barn i Norge. Hva tror dere er hovedgrunnen til det? Er dette negativt, og hvis dere mener det er negativt – hva vil dere gjøre for å endre trenden? 

– Vårt mål er at de som ønsker å føde barn skal oppleve å bli tatt godt vare på av samfunnet gjennom hele fødselsforløpet – vi har ikke noe eget mål om å stadig øke folketallet ved å presse kvinner til å være fødemaskiner. 

– Mange kvinner vi snakker med forteller at dårlige opplevelser, enten selvopplevd eller hos andre kvinner de kjenner, i møte med et underfinansiert helsevesen som ikke prioriterer kvinnehelse, ei heller fødsel- og barselsomsorg, er grunnen til at de ikke ønsker å gå gjennom det å føde barn. Dette inkluderer kvinner som ikke har fått god nok hjelp med kvinnesykdommer som adenomyose og endometriose, som gir enda større utfordringer rundt graviditet.

– MDG mener vi har alt å vinne på å prioritere, faglig og finansielt, kvinnehelse og fødsel- og barselsomsorg, fordi det vil sette flere i stand til å ta et genuint valg om de ønsker å stifte familie eller ikke.

5. Ifølge internasjonale analyser, rangeres Norge generelt sett svært høyt når det kommer til helsevesenet vårt. Er det noen andre land som gjør noe bedre enn oss når det kommer til kvinnehelse? Hvis ja, hvem blir dere inspirert av og hvorfor? 

– Sverige er et land som i det minste har klart å gjøre konkrete, praktiske grep for fremdrift på kvinnehelsefronten. Svenskene har etablert flere sentre for endometriosebehandling mens vi i Norge har brukt den samme tiden på å diskutere om vi skal ha det i det hele tatt. I land som Storbritannia og Australia har de også egne kvinnehelse-strategier med konkrete tiltak, noe Norge absolutt burde ta inspirasjon fra. 

6. I 2024 utførte Kvinnehelsealliansen en undersøkelse blant foreninger som jobber med kvinnehelse i Norge. Tall fra Respons Analyse viser at de aller fleste føler seg sviktet av det offentlige. Flere har store utfordringer med å få det til å gå rundt rent økonomisk, offentlige tilskudd dekker kun en brøkdel av behovene til foreningene, og mange taper selv økonomisk på å bidra i foreningsarbeidet. Hva mener partiet deres om dette, og skal dere arbeide for å bedre situasjonen for kvinnehelseforeninger? 

– Vi mener dette er et stort problem, og har derfor satt av en milliard kroner til kvinnehelse i våre alternative budsjetter de siste årene. Dette er samme sum som Kvinnehelseutvalget foreslo at politikerne burde bruke. Dette skal både gå til organisasjonene som jobber for bedre kvinnehelse og bistår kvinner i vanskelige situasjoner, i tillegg til at det skal brukes på forskning, kvinnehelsehus, flere jordmødre og viktige andre tiltak. 

7. Hva mener dere er den viktigste kvinnehelsekampen i Norge i dag? 

– Den viktigste kvinnehelsekampen er å få politikerne til å gå fra ord til handling, fra utredninger til prioriteringer, fra lovnader til finansiering av tiltak i praksis. Mange har begynt å forstå behovet for satsing på kvinnehelse, takket være utrettelig innsats fra foreningene som jobber for bedre kvinnehelse – det som gjenstår er for politikerne til å prioritere det i praksis, i forskningen, i utdanningen, i helsevesenets prioriteringer og ikke minst i budsjettene. Dette er vi fast bestemt på å få til dersom vi kommer over sperregrensa og får makt etter valget i høst.