1. For bare noen år siden, var det ikke vanlig å lese ordet «kvinnehelse» i ulike partiers valgprogram. I år har derimot alle inkludert ordet, og noen har også egne avsnitt dedikert til kvinnehelse. Hvorfor tror dere denne utviklingen har skjedd i hvert eneste parti?

– Jeg tror dette aller mest er et resultat av at både organisasjoner og enkeltpersoner har satt kvinnehelse på dagsorden; at de har jobbet godt og systematisk med å fortelle om både kunnskapshull, utfordringer og problemer. Dette er veldig bra og nødvendig for at kvinners helse skal tas på tilstrekkelig alvor.

2. Hvis dere skulle beskrevet deres satsing på kvinnehelse til noen som ikke er kjent med hva partiet deres jobber for på dette feltet, hva hadde dere lagt vekt på?

– Jeg ville oppsummert det med særlig to ord: penger og krav. Vi har en rekke punkter i programmet vårt om å stille krav til både forskning, institusjoner og regelverk om å ha et kjønnsperspektiv på helse. Det finnes noen biologiske forskjeller mellom kvinner og menn som gir seg utslag i helse. Hvis ikke vi tar høyde for disse forskjellene, vil det koste samfunnet stort på sikt. Samtidig trengs det altså penger her og nå, når det stilles krav. For selv om det kan lønne seg for samfunnet i stort, kan kvinnehelse koste i utgangspunktet. Da må bevilgningene til for eksempel kvinneforskning økes.

3. Svært mange kvinner forteller om opplevelser i helsesektoren hvor de ikke blir trodd eller tatt på alvor. Dette fører blant annet til lange diagnosetider og forverrede sykdomsbilder for flere. Hva vil deres parti gjøre for å bedre denne situasjonen?

– I tillegg til krav, kunnskap og forsking (som henger sammen), vil Rødt at sykehusene instrueres i å øke kapasiteten og kompetansen på kvinnespesifikke sykdommer. Vi vil dessuten ha et sentralisert behandlingssenter for avansert endometriosekirurgi og det må sikres vulvaklinikker med god kapasitet i alle helseregioner.

4. Det fødes færre barn i Norge. Hva tror dere er hovedgrunnen til det? Er dette negativt, og hvis dere mener det er negativt – hva vil dere gjøre for å endre trenden?

– Det er vanskelig å gi ett enkelt svar på dette. Noe handler nok om at snittalderen på førstegangsfødende har økt. Det kan i sin tur henge sammen med økonomi, utdanning og holdninger til det å være forelder. I utgangspunktet er det jo positivt om folk vil ha barn, men Rødt er ikke interessert i å rette noen pekefingre mot kvinner for at de venter med å få eller lar være å få barn.

– Politikernes oppgave er i stedet sørge for at folk med vanlig og dårlig råd får romsligere økonomi, slik at det i alle fall ikke er noe hinder for å få barn. Det henger sammen med en mer sosial boligpolitikk, omfordelende skatter og rimelige priser på mat og strøm. Vi tror også at kortere arbeidstid, med full lønnskompensasjon, vil gjøre det lettere for folk å kombinere jobb og barn.

– I tillegg vil Rødt sørge for at barselomsorgen er god – altså bedre enn i dag. Vi vil styrke helsestasjonene slik at Helsedirektoratets retningslinjer for svangerskaps- og barselomsorg kan følges i alle kommuner og bydeler. Vi vil at alle som føder skal få nok tid på sykehus, og barselavdelinger skal ikke ta hotellpriser fra foreldre. I tillegg vil Rødt utvide fødselspermisjonen til 54 uker med full lønn. Mor skal sikres 3 uker før termin og 20 uker etter fødsel. 6 av disse skal være sammenhengende og tas umiddelbart etter fødsel. Medforelder har krav på 15 uker. Resten av permisjonen kan deles mellom mor, den andre forelderen eller annen omsorgsperson.

5. Ifølge internasjonale analyser, rangeres Norge generelt sett svært høyt når det kommer til helsevesenet vårt. Er det noen andre land som gjør noe bedre enn oss når det kommer til kvinnehelse? Hvis ja, hvem blir dere inspirert av og hvorfor?

– Det er ikke helt enkelt å svare på, men i både Spania, Sveits og Liechtenstein lever for eksempel kvinner lengre enn i Norge. Jeg tenker at selv om Norge er i teten på mange skalaer, så er det ingen grunn til ikke å bli bedre. Der kan vi dra veksler på andre land som også er gode på kvinnehelse og likestilling – som for eksempel Island. Der har de hatt stor suksess med firedagers arbeidsuke i hovedstaden. Eller et annet eksempel: I Spania har de innført en lov som gir rett på permisjon ved sterke menssmerter. Det er neppe ett land som sitter på hele fasiten, men Norge kan dra veksler på andre land som skårer bra på kvinnehelse og likestilling.

6. I 2024 utførte Kvinnehelsealliansen en undersøkelse blant foreninger som jobber med kvinnehelse i Norge. Tall fra Respons Analyse viser at de aller fleste føler seg sviktet av det offentlige. Flere har store utfordringer med å få det til å gå rundt rent økonomisk, offentlige tilskudd dekker kun en brøkdel av behovene til foreningene, og mange taper selv økonomisk på å bidra i foreningsarbeidet. Hva mener partiet deres om dette, og skal dere arbeide for å bedre situasjonen for kvinnehelseforeninger?

– Rødt har programfestet at vi vil øke støtten til kvinneorganisasjoner, noe vi også prioriterer i våre alternative budsjetter. Dette inkluderer selvsagt kvinneleseorganisasjoner. De gjør en viktig jobb for å sette dagsorden, som i sin tur bidrar til at kvinnehelse får større politisk prioritet.

7. Hva mener dere er den viktigste kvinnehelsekampen i Norge i dag?

– Det er vanskelig å rangere ulike kvinnehelseproblemer opp mot hverandre. Men særlig barselomsorg er viktig, ikke minst fordi vi ser at det er store problemer knyttet til tilgjengelighet i distriktene og i byene (særlig på sommerstid) – både på sykehus og ved jordmordassistert hjemmefødsel. Men også andre, spesifikke kvinnesykdommer må tas på langt større alvor, som endometriose. Nettopp derfor har Rødt programfestet å ha et sentralisert behandlingssenter for avansert endometriosekirurgi, vulvaklinikker med god kapasitet i alle helseregioner.