Rollen kvinner spiller som pasient

02.07.21

«Prøv å ikke se for syk ut, da kan det være de tror at du later som. Ikke se for frisk ut heller, for da er du ikke syk nok for å få hjelp. Unngå å holde for mye på magen, ikke fikle med noe, hold øyekontakt, ikke bortforklar deg»

Denne teksten er skrevet av en av våre skribenter. Meninger som fremkommer, er personens egne.

Jeg står i dusjen og prøver å unngå å kaste opp. Egentlig har jeg bare mest lyst til å sove i en ukes tid. Men jeg har legetime i dag.
Ikke at jeg har fått sove ordentlig på lang tid uansett, for kvalmen og smertene sørger for å vekke meg med ujevne mellomrom, og hjernen tar liksom ikke pause heller.

Hodet spiller konstant ut fiktive samtaler med medisinsk personell;

  • Hva jeg skulle ha sagt til den og den legen for 10 år-, eller for 2 måneder siden.
  • Hva jeg kanskje blir spurt om på neste time, og hvordan jeg bør svare.
  • Bør jeg skrive ned alt sammen? Skal jeg lage en tegning?
  • Hvorfor gjør det vondt der plutselig? Bør jeg Google det? Kanskje ikke …
  • Hva om de ikke kan hjelpe meg? Hva om alt bare sitter i hodet mitt … Hva om det ikke er endometriosen, men noe annet?

Hysj… Slutt å overtenke!

Foto: Privat

Å forlate legetimen gråtene i frustrasjon

Klokken er 12.00, og jeg prøver å dempe kvalmen med ingefær te og CBD.
Jeg har time på Endometriosesenteret i Amsterdam for en «second opinion» om en time. Det siste halvannet året har vært intenst, og i tillegg til kvalmen, som kan sammenlignes med morgenkvalme, har jeg hatt mer smerter enn vanlig, på nye steder. Jeg var hos en gynekolog for noen måneder siden, som til tross for smil og beroligende tonefall fikk meg til å forlate begge timene hos ham gråtende av frustrasjon.

Han kom med flere selvmotstridene teorier etter å ha utført en kjapp innvendig ultralyd og en MR, som: «Jeg tror eggstokken din sitter fast i tarmen din», «Jeg ser fibroider, noen mørke flekker og litt væske. Men det er normalt siden du har eggløsning» (jeg hadde ikke eggløsning) og «Jeg tror ikke du har ett gynekologisk problem, for de har jo fjernet endometriosen din før. Kanskje du har nyrestein?! Jeg tror ikke jeg kan gjøre noe for deg».
Dette førte til at fastlegen min her i Nederland refererte meg direkte til Endometriosesenteret, heldigvis.

Ikke se for syk ut, men ikke se for frisk ut

Jeg kommer inn på kontoret til den nye spesialisten, og er mentalt forberedt på svare kjapt og saklig. Alle mulige og umulige spørsmål og svar er pugget og gjennomgått en million ganger oppi hodet, og jeg endte faktisk opp med å tegne en full plansje som jeg har med på iPaden.

«Prøv å ikke se for syk ut, da kan det være de tror at du later som. Ikke se for frisk ut heller, for da er du ikke syk nok for å få hjelp. Unngå å holde for mye på magen, ikke fikle med noe, hold øyekontakt, ikke bortforklar deg» osv.

Jeg har alltid vært flink til å fortelle andre at de bør være som sin egen advokat hos legen, stå opp for seg selv og kreve å bli hørt. Men når det kommer til stykket, så er jeg ikke så flink til å praktisere det jeg preker selv, og jeg tenker det har nok litt av skylden for den forrige dårlige erfaringen hos gynekologen.

«Prøv å ikke se for syk ut, da kan det være de tror at du later som. Ikke se for frisk ut heller, for da er du ikke syk nok for å få hjelp. Unngå å holde for mye på magen, ikke fikle med noe, hold øyekontakt, ikke bortforklar deg»

En lege som endelig kan mer om endometriose enn pasienten sin

Klokken er 14.45 og jeg går ut av sykehuset. Timen min varte i en og en halv time!
Jeg har aldri hatt en så lang legetime, normalt sett er det jo inn og ut i løpet av 10 minutter. Men nei, hun tok seg god tid. Hun viste og forklarte, tegnet og målte under ultralyden. Hun stilte en million relevante spørsmål og lyttet oppriktig til hvert svar. Jeg har aldri følt meg så ivaretatt og hørt, og selv om det fortsatt er noen uker til neste time, hvor vi skal diskutere veien videre mot ny operasjon sammen med teamet på senteret, forsvant 20 kg fra skuldrene.

For første gang siden jeg ble diagnostisert for 15 år siden, så følte jeg meg trygg på at denne legen har lest mer enn meg om sykdommen min. Det høres kanskje rart ut, men endometriose er dessverre ikke forsket nok på, og blir heller ikke vektlagt nok i medisinstudiet. Så selv en vanlig gynekolog har ikke nødvendigvis all den kunnskapen som trengs for å hjelpe pasienten sin. Det ender opp med at pasienten i de fleste tilfeller av kroniske sykdommer vet mer enn legen. Og det kan føre til ubehagelige samtaler og opplevelser om man ikke tør å stå opp for seg selv.

Foto: Privat

Helsevesenet i rollen som den dårlige kjæresten

En bekjent av meg sammenlignet forholdet mellom kvinner og helsevesenet med forholdet med den dårlige kjæresten. Den manipulerende, giftige partneren som får deg til å føle deg skyldig for ting som overhodet ikke er din feil. De du føler at du må gå på eggeskall rundt for å ikke irritere, hvor du må overtenke oppførselen din og hvordan du snakker.

Og akkurat som at dårlige forhold kan traumatisere, så kan ett dårlig forhold til helsepersonell føre til alvorlige traumer. Men vet du hva, akkurat som med den dårlige kjæresten som får deg til å føle deg som dritt, så kan du dumpe legen din også. Og du kan finne en så mye bedre en!
Ikke vær redd for å få en «second opinion» av noen som er bedre for deg.

Skribent

Sally-Ann Eilertsen

Sally-Ann er en 34 år gammel tatovør, og en tøff aktivist som for tiden bor i Amsterdam. I dag er hun en av mange som kjemper for et bedre kvinnehelsetilbud. Hun kommer fremover til å skrive om sitt liv med endometriose, sine tanker rundt barnløshet og dele sine tanker om hva som skjer på kvinnehelsefeltet om dagen.