Skribentene forteller: Endelig fikk jeg en diagnose

18.02.21

Denne teksten er skrevet av en av våre skribenter. Meninger som fremkommer er personens egne.

– Det ble nevnt at eggstokken kanskje måtte fjernes, at jeg kunne fryse egg
og gudene vet hva annet de nevnte av alternativer. Jeg satt der som 13 åring
redd, usikker og med mange spørsmål.

Helt siden jeg var 12-13 år har jeg slitt med kraftige magesmerter. Mamma har sagt at jeg klagde på vondt i magen før det også, men i 13 års alderen ble det ordentlig ille. Jeg orket ingen ting, sluttet på alle fritidsaktiviteter og var derfor mye hjemme. Jeg var inn og ut av legekontoret, tok mange ulike tester og ble sendt til flere ulike leger, men fikk aldri et konkret svar på smertene.

Mange ganger fikk vi tilbakemelding om at det kunne skyldes psykiske årsaker, og at det kom til å gå over etter hvert, noe det soleklart ikke gjorde.

Jeg husker spesielt sommeren da jeg var 13 år. Etter mye klaging bestemte mamma seg for å ta meg med til legen nok en gang. I bilen på vei til legekontoret måtte mamma kjøre sakte.

Svingene gjorde vondt, humpene gjorde vondt, setebelte gjorde vondt, MAGEN VAR VOND!

Hos legen ble jeg bare blekere og blekere, mens jeg klagde på vondt i høyre side nederst i magen. Legen ble plutselig litt stresset da han fikk mistanke om at det kunne være blindtarmen. Vi ble sendt rett til sykehuset, hvor de avkreftet blindtarmbetennelse. Smertene kom derimot av en stor cyste på høyre eggstokk.

Det sitter brent i hukommelsen hvordan de snakket til meg om at det kunne være en godartet eller ondartet cyste, og at vi måtte ta hensyn til det når vi kom så langt i prosessen. Det ble nevnt at eggstokken kanskje måtte fjernes, at jeg kunne fryse egg og gudene vet hva annet de nevnte av alternativer. Jeg satt der som 13 åring – redd, usikker og med mange spørsmål.

Etter en kikkhullsoperasjon viste det seg at cysten var godartet, og at de fjernet den under samme operasjon. Man skulle jo tro at magesmertene da ville forsvinne, men det gjorde de dessverre ikke. Etter kort tid ble jeg satt på p-piller, noe som hjalp til en viss grad. Jeg fikk diagnosen irritabel tarm og tenkte at jeg bare måtte slå meg til ro med det.

12 år seinere begynte jeg å kjenne smertene på en helt annen måte. Jeg hadde kraftige menssmerter, slik jeg alltid hadde hatt, men i tillegg fikk jeg nå fått ekstremt vondt under samleie. Etter å ha pratet med noen venninner om dette, kunne de bekrefte at det ikke var normalt. Det tok meg ca. seks måneder før jeg fikk ut fingeren, og dro til en gynekolog. Jeg forklarte situasjonen og smertene mine. Hun hadde raskt en mistanke om hva dette kunne være. Hun stilte mange spørsmål og sa at hun skulle forklare mer etter at hun hadde sjekket meg, slik at hun kunne være sikker på mistankene sine.

Jeg kjente allerede da at tårene presset på, men jeg klarte å holde de tilbake. Jeg satte meg i stolen, løftet beina og ble undersøkt. Litt ukomfortabel prøvde jeg å prate og late som om tankene mine var på noe helt annet enn problemet som så åpenlyst lå foran meg.

Etter kort tid kunne hun bekrefte mistankene sine. Tilbake foran pulten hennes begynte hun å forklare diagnosen endometriose. Jeg hadde aldri hørt om det før, men kjente meg raskt igjen i symptomene. Noe av det jeg synes var vanskeligst å høre, var at jeg kanskje kunne slite litt med å bli gravid. Her klarte jeg ikke å holde tårene tilbake lenger og legen kunne ikke annet enn å prøve å berolige meg, og forklare at dersom det ikke ordnet seg på egenhånd, kunne vi få hjelp på andre måter.

Å få denne diagnosen var både godt og vondt. Godt fordi det endelig bekreftet smertene jeg har hatt over en så lang periode. Samtidig som jeg fikk høre at smertene jeg har hatt ikke er normale. Jeg kunne endelig gi smertene i hverdagen en årsak, og ikke bare gå rundt å føle meg halvveis hele tiden.

Det som var og er vondt er smertene, usikkerheten og vissheten om at formen ikke blir bedre, men heller verre. Ikke minst tankene rundt barneønske og usikkerheten om når det blir en realitet.

Skribent

Åse Lene Jortveit

Åse Lene Jortveit er en personlig trener, blogger og endometriosekriger. Hun er en av Endometrioseforeningens skribenter, og skriver om sitt liv med endometriose, IVF, helse og trening. Følg hennes tanker og reise hos oss!

Åse Lene Jortveit