For en måned siden falt dommen i endometriose-saken til Elisabeth Raasholm Larby. Hun har saksøkt staten for forsinket og mangelfull diagnostisering og behandling av alvorlig endometriose. Dette mener hun, hennes sakkyndige og rettsoppnevnt sakkyndig har skapt permanent skade og forverrede helseproblemer. Rettsaken vant hun på alle punkter, men nå har staten anket til Lagmannsretten.

– Selv om dette ikke kom som en overraskelse på oss, er vi selvsagt enormt skuffet, sier Marte Øien, styreleder i Endometrioseforeningen.  

Forskjellen på hva individer og staten risikerer er enorm

Øien forteller at det er frustrerende å være vitne til hvordan staten behandler slike saker, og mener det er alarmerende at kvinner som Elisabeth må ta kamp på kamp for å få forsvarlig retts- og helsehjelp.

– Elisabeth hadde ikke hatt mulighet til å ta denne saken til retten, hvis det ikke ble samlet inn penger gjennom spleis og donasjoner fra private aktører tidligere. Om hun skal ta saken videre, vil hun trenge enda mer midler, mens staten på sin side er en bunnløs pengekasse i disse sakene, og kan anke seg blå hvis de ønsker. Forskjellen på hva enkeltindivider risikerer og hva staten risikerer, er helt enorm, sier Øien.  

Raasholm Larby, som er ansatt som daglig leder i Endometrioseforeningen, har bestemt seg for å kjempe videre.

– Jeg skal ikke legge skjul på at det preger meg. Uansett hvor forberedt jeg har vært på en anke, er det vanskelig å begripe at jeg nok en gang må kjempe for det som er rett. Signalet staten sender ved å anke saken er skremmende, ikke bare når det gjelder endometriose- og adenomyosepasienters rettsikkerhet, men for alle pasienters rettsikkerhet. Håpet mitt er fremdeles at jeg skal gå seirende ut til slutt, og jeg ønsker å stå løpet ut, sier hun.

Er en journal mer troverdig enn en kvinne?

Staten har i sin anke gjort det tydelig at de mener bevisvurderingen gjort av tingretten er feilaktig. At tingretten har lyttet mer til Elisabeth, hennes mor og de sakkyndige som har uttalt seg på hennes vegne, fremfor å vekte journalene som er lagt frem i saken.

– Vi lurer på hvorfor staten mener et stykke papir er mer troverdig enn en kvinne? Spesielt når alle, inkludert staten, var enige om at journalene var mangelfulle, sier Øien.

Advokaten til Raasholm Larby, Thomas Roander i Advokatfirmaet Roander & Co, mener staten praktiserer bevisreglene i tvisteloven feil. Ifølge ham skal tingretten gjøre en konkret bevisvurdering av det samlede bevistilbudet.

– Det er ikke slik staten synes å mene, at det kun er den tidsnære journalen som er den «ene og fulle sannhet». Dette gjelder særlig når journalen fremstår som knapp, mangelfull og på flere punkter i strid med god journalføringspraksis, sier Roander.

Roander forteller at siden alle de medisinske sakkyndige i denne saken var enige om at journalføringen var mangelfull, skal domstolene også se hen til andre bevis, typisk partsforklaring og annen vitneførsel. Så lenge disse bevisene utfyller- og ikke står i motstrid med journalen, skal de vektlegges i den samlede bevisvurderingen. Tingrettens bevisvurdering er etter hans syn helt i tråd med gjeldende rett.

– Det har vært en krevende prosess for min klient, og vi er selvsagt skuffet over at staten ikke anerkjenner beslutningen til tingretten. Vi gjør oss klare til neste runde, sier han.

Frykter mindre tillit mellom pasienter og helsepersonell

Øien frykter at denne anken er med på å knekke en allerede skjør tillit mellom pasienter og helsepersonell.

– Skal det fremover bli slik at pasienter må kreve å få alle detaljer fra legebesøk journalført? Skal foreldre til unge pasienter insistere på gjennomlesning av journaler etter hver legetime, og komme med korrektur og innspill, for å sikre at deres barn ikke blir sittende i samme situasjon som Elisabeth i fremtiden? Er dette helsepolitikk Stortinget vil være bekjent med, noe Helse- og omsorgsminister, Jan Christian Vestre, vil være vitne til på sin vakt, spør Øien.

Endometrioseforeningen har nå opprettet en ny innsamlingsaksjon via Spleis som skal dekke saksomkostningene Elisabeth risikerer i ankesaken.

– Dette er en viktig sak for oss og alle vi representerer. Den startet som en pasientskadesak for et enkeltindivid, men slik det har utspilt seg nå handler det om noe større. Denne saken skulle ha endt med seieren i tingretten, men nå som den går videre må vi sørge for at staten ikke vinner bare fordi Elisabeth ikke har råd til å tape, sier Øien.