I fjor delte Endometrioseforeningen ut sine første priser. I år gleder vi til å fortsette vår nye tradisjon, for å løfte frem mennesker, aksjoner, initiativ eller organisasjoner som har gjort noe viktig for endometriose- og adenomyosesaken.

Les om vinnerne for 2022 her

I år har foreningen mottatt mange gode nominasjoner. Det har vært vanskelig å plukke ut finalister, og styret har hatt et luksusproblem når det kommer til alle de gode forslagene vi fikk inn. Etter en utvelgelsesprosess, står vi igjen med 9 finalister til varmeflaske-prisen vår, og 12 finalister til vår banebryterpris.

Finalister til Endometrioseforeningens årlige varmeflaske

Endometrioseforeningens årlige varmeflaske går til en privatperson som har bidratt til økt oppmerksomhet rundt endometriose og adenomyose det siste året, og varmet foreningens hjerte gjennom åpenhet og ærlighet. Når privatpersoner deler dine personlige opplevelser og utfordringer med endometriose og adenomyose, skaper det rom for mer åpenhet i samfunnet og mindre skam blant andre med disse sykdommene.

1. Marte Kristine Doksrød

Marte er en av stadig flere studenter som har valgt å bruke sin utdanning til å belyse kvinnehelse. I 2022 leverte hun sin eksamensoppgave, som omhandlet endometriose og adenomyose. Oppgaven resulterte i en video, som i dag har blitt sett over 13400 ganger. Marte har dermed direkte bidratt til å løfte tematikken, samt inspirere andre studenter til å selv våge å velge kvinnehelse som tema for sin bacheloroppgave eller masteroppgave.

2. Rachel Tønnessen

Rachel stilte i 2021 opp i et NRK-intervju, hvor hun fortalte om et liv med uholdbare smerter og et behov for daglig bruk av sterke smertemedikamenter. Hennes historie har bidratt til å løfte endometriose frem i lyset. Hennes mot og valg om å blottlegge seg, har gitt nordmenn et godt innblikk i hvor alvorlig det kan være å ha endometriose. Historien til Rachel har også fått frem hvor mangelfullt helsetilbudet for endometriosepasienter er.

3. Tonje Birgitte Hansen

Tonje har delt ufiltrert om hvordan det er å ha endometriose, og hvor krevende sykdommen kan være for noen med et stort barneønske. Sammen med sin ektemann, har hun stilt til flere intervjuer for å fortelle om ufrivillig barnløshet – en realitet mange med endometriose og adenomyose dessverre støter på. Hennes åpenhet og ærlighet har bidratt til at andre i samme situasjon, føler seg mindre alene.

4. Martine Røsten Aune

Martine har i flere år jobbet hardt for å rette medias søkelys mot endometriose og kvinnehelse. Hun har gang på gang stilt til intervjuer, delt skamløst om tematikk andre synes det kan være vanskelig å snakke om, og bidratt til mindre stigma rundt endometriose. Hun har også kjempet for bedre behandlingstilbud for pasienter med kvinnehelselidelser, og aktivt involvert seg for å skape en endring rundt blåreseptordningen på hormonpreparater for folk med endometriose og adenomyose. Martine har også gang på gang stilt opp frivillig for Endometrioseforeningen, og ofret mye av sin tid for hjertesaken. Hun jobber nå med en masteroppgave med endometriose som hovedtema, og bidrar dermed også akademisk til saken. Martine nomineres for andre år på rad.

5. Meri Hellman Wiik

Meri har hatt endometriose siden hun var 15 år, og vært en aktiv forkjemper for et bedre behandlingstilbud for pasienter med denne sykdommen. I 2022 uttalte hun seg også i et rørende og viktig portrettintervju, hvor hun åpent delte fra livets såre sider, fortalte om flere spontanaborter og utfordringer med å bli mamma. I saken har hun også delt mye informasjon om prosessen med IVF, og bidrar til å vise at det finnes håp for mange hvis man får hjelp på veien.

6. Demi Marie Frantzvåg

Demi Marie stod i 2022 frem i en større VG-reportasje om endometriose, hvor befolkningen nok en gang fikk se at vi har et for dårlig behandlingstilbud i Norge. I saken belyses det hvor lange ventelistene kan være for pasienter som trenger behandling for sykdommen. Med sin historie er Demi Marie et ansikt som representerer utallige andre pasienter i samme situasjon. Bidraget hennes er med på å synliggjøre hvor urettferdig det kan oppleves å leve med endometriose, når man må vente opp mot et år før man får helsehjelp.

7. Selma og Josefine Staaf Pettersen

I 2022 fortalte søstrene Selma og Josefine NRK om sin opplevelse med endometriose, og bidro gjennom saken til å belyse hvor ulikt behandlingstilbudet er rundt om i landet vårt. Selv om begge fikk påvist samme diagnose samme år, fikk de ulik behandling og oppfølging. Det skal ikke være sånn at du er «heldig» hvis du kommer til «riktig» sykehus i Norge. Vi trenger et likeverdig behandlingstilbud alle steder i hele landet. Det har historien til Selma og Josefine vist at mangler.

8. Eline Bredal Kristiansen

Elines historie om å være ung kvinne med endometriose og adenomyose, og møte utfordringer i forbindelse med hysterektomi, er viktig. Den belyser at helsepersonell må bli flinkere til å skille kvinnelige pasienters smertebilde og sykdom, fra deres biologiske mulighet til å kanskje kunne få barn. Hysterektomi er ikke noe man skal ta lett på, som Eline selv sier i sin sak. Likevel skal heller ikke kvinner nektes helsehjelp kun fordi de har en kropp som potensielt kan bære frem et barn.

9. Julie Nybakken Hansen

På verdens mensdag i 2022, fortalte Julie om hvordan det kan være for pasienter med endometriose og adenomyose å møte fordommer i arbeidslivet. Hennes historie er et viktig bidrag når det kommer til mer likestilling i arbeidssektoren, samt tilrettelegging for pasienter med endometriose og adenomyose.

Finalister til Endometrioseforeningens banebryterpris

Endometrioseforeningens banebryterpris går til en offentlig person, forsker, helsefagsarbeider eller forening som har gjort en ekstra innsats det siste året for å løfte endometriose- og adenomyose-saken i samfunnet.

1. Frida Marie Grande (@frida.tegner)

Frida er en viktig stemme i samfunnet, som kontinuerlig bruker sin plattform til å fronte saker hun selv mener fortjener oppmerksomhet. I 2022 bidro hun til å belyse at kvinnehelse ikke er sexy, det er blodig alvor. Da debatten rundt skjønnhetsklinikken tre kjente kvinner ønsket å opprette stod på, startet Frida en innsamlingsaksjon for Endometrioseforeningen som en motreaksjon. Hennes kreativitet og nytenkende arbeid på sosiale medier, har gjort det mulig for Frida å nå ut til enormt mange nordmenn. Hun bruker sin påvirkningskraft godt, og vi er glade for at hun velger å vie mye plass til kvinnehelse på sin profil.

2. Norges forskningsråd

Da Endometrioseforeningen i 2022 kritiserte hvor lite endometriose- og adenomyose-forskning som utføres i Norge, tok Forskningsrådet grep. Representanter fra Forskningsrådet skrev en kronikk om hvordan vi kan få bedre forskning på kvinnehelse i Aftenposten, og endometriose ble spesifikt nevnt i Forskningsrådets utlysninger for midler samme år. Det har bidratt til at Endometrioseforeningen har blitt kontaktet av flere forskere enn noen gang tidligere, som ønsker å starte prosjekter på endometriosefeltet.

3. Spania

I 2022 raste debatten i Spania om hvorvidt de skulle innføre en såkalt «mensen-lov», hvor de med svært smertefull menstruasjon får rett til gyldig fravær fra jobben. Etter mye politisk arbeid i landet, ble det besluttet at loven skulle vedtas. Dermed har Spania i 2023 litt det første europeiske landet med en slik lov. Dette er virkelig banebrytende på internasjonalt nivå. Spania går foran, sender viktige politiske signaler, som kan påvirke flere land i Europa – også Norge.

4. Rakel Gabrielsen og Merete Kolberg Tennfjord

Rakel og Merete har gjennom 2022 jobbet med en studie som undersøker om endometriosesmerter kan lindres av fysisk aktivitet og ulike teknikker for smertemestring. Fysioterapeutene har tatt endometriose over i et nytt fagfelt, og jobbet hardt for å undersøke hva som kan bedre livskvaliteten til de med endometriose.

5. Malin Nesvoll

Da Malin fikk diagnosen endometriose i 2022, ble hun en debattant for bedre oppfølging av nydiagnostiserte pasienter. Hun har i løpet av 2022 uttalt seg om sykdommen til flere medier, selv skrevet kronikker og brukt sin plattform og sin stemme til å påvirke der hun kan. Malin har bidratt til at enda flere nå vet om endometriose, og hun har pushet for å skape en endring som virkelig trengs.

6. Emilie Josefine Evju

På sin Instagramprofil når Emilie Josefine ut til nesten 10.000. Mange har funnet trøst og hjelp i hennes profil, hvor hun deler åpent om hvordan det er å leve med endometriose og adenomyose. Emilie Josefine bidrar til å øke folks kunnskap om sykdommene, til å spre oppmerksomhet om kvinnehelse, og hun har sikret at flere med store plager har oppsøkt helsehjelp – og siden fått påvist sykdommene.

7. «Menn om mensen»

Mot slutten av 2022 skrev Erlend Arnesen en viktig kronikk i Adresseavisen. Her tok han opp viktige spørsmål rundt hvorfor menn ikke snakker mer om kvinnehelse og mensen. Vi trenger at ALLE, uavhengig kjønn, lærer mer om kvinnehelse. Når det kommer til endometriose og adenomyose i dag, er det likevel sånn at de fleste som snakker om sykdommene, står frem i media eller deler innhold på sosiale medier, er kvinner. Derfor er det forfriskende å se at menn utfordres av andre menn til å involvere seg mer i kvinners helse. Erlen gikk i 2022 sammen med vennene Fredrik, Magdalena og Karoline, for å starte podkasten, «Menn om mensen», en etterlengtet podkast, vi håper vil føre til at flere menn faktisk snakker om mensen, endometriose og adenomyose.

8. MiRA-Senteret

I 2022 tok MiRA-Senteret kontakt med Endometrioseforeningen fordi de ønsket å skape en arena for minoritetskvinner som ville lære mer om både endometriose og adenomyose. MiRA er en organisasjon som jobber hardt for å bedre minoritetskvinners og -jenters levekår i Norge. De vektlegger spesielt integrerings- og likestillingsarbeid. MiRA vet hvor viktig det er for alle å kunne tilegne seg mer kunnskap om to av våre mest utbredte kvinnesykdommer, og det er flott å se at de aktivt jobber for at minoritetskvinner får med seg oppdatert informasjon og kunnskap.

9. Romée Dahlen

Romée var i 2022 Norges kandidat til å konkurrere i missekonkurransen, Miss International i Japan. Hun ønsket å bruke sin plattform til å belyse kvinnehelse, og valgte derfor å ha endometriose som sin hjertesak. Med dette har Romée bidratt til å belyse en sykdom som rammer 1 av 10 kvinner, samt transpersoner og ikke-binære for et enormt, internasjonalt publikum.

10. Kristiane Aateigen

Kristiane Aateigen, best kjent som @snilleguccig på Instagram, har i flere år jobbet med å belyse kvinnehelse og likestillingsutfordringer. Hun har snakket ut om mensmoms, brukt plattformen sin til å nå tusenvis av nordmenn med helseinformasjon, selv stått frem med endometriose, delt sin historie i media, og opprettet en helsegruppe på Facebook for å skape et lavterskeltilbud hvor kvinner kan hjelpe kvinner gjennom sin utredning eller behandling. Kristiane nomineres for andre år på rad.

11. Martine Halvorsen

Martine Halvorsen er kjent for å være en skamløs, åpen og ærlig person. Hun bruker plattformen sin aktivt til å spre håp og glede, men også helseinformasjon og oppfordringer om at kvinner må ta plass og ta helsa si på alvor. Halvorsen har selv engasjert seg i endometriosekampen, og snakket ut om egne plager og mangel på et behandlingstilbud i media. Tryggheten Martine bidrar til å skape, er med på å senke terskelen for åpenhet – og sørger dermed for at flere tør å stå frem med endometriose. Martine nomineres for andre år på rad.

12. Mie Cappelen

Mie Cappelen har lenge vært åpen om sine plager med endometriose. Hun har snakket om sykdommen i media, delt helseinformasjon og tipset følgere om kilder gjennom egen plattform. Hun har stilt opp på arrangementer, foredrag og til intervjuer. Hun bidrar til en endring for alle med endometriose, og har løftet tematikken rundt manglende behandlingstilbud for pasientgruppen flere ganger. Mie nomineres for andre år på rad.

Vi gratulerer alle de verdige finalistene. Endometrioseforeningens prisutdeling avholdes som en del av vår fagdag, lørdag 15. april. Les mer om arrangementet og meld deg på her.