I lang tid har kjente og ukjente kjempet for kvinnehelsesaken. Endometrioseforeningen er takknemlige for alt arbeid som har blitt lagt ned, og ønsker hvert år å hedre de som har løftet endometriose og adenomyose i samfunnet.

For fjerde år på rad deler Endometrioseforeningen ut priser til folk, aksjoner, initiativer eller organisasjoner som har gjort en viktig innsats for endometriose- og adenomyosesaken. I år har vi ti finalister til vår varmeflaskepris, og ni finalister til vår banebryterpris.

Sjekk fjorårets vinnere her!

Nok en gang har vi mottatt mange gode nominasjoner, og nok en gang har det vært en utfordring å plukke ut finalister. Etter grundig vurdering fra foreningens side, står vi igjen med totalt 19 finalister. Her er de nominerte.

Finalister til banebryterprisen

Endometrioseforeningens banebryterpris går til en offentlig person, forsker, helsefagsarbeider eller forening som har gjort en ekstra innsats det siste året for å løfte endometriose- og adenomyose-saken i samfunnet.

Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose (NKTEA)

Åpningen av Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose (NKTEA) i 2024 markerte starten på en betydelig endring for mange pasienter. I Norge har det vært store forskjeller i hvordan pasienter med endometriose eller adenomyose blir behandlet. Kompetansen på sykdommene varierer, behandlingstilbudet er ulikt, og ventetidene for kirurgi og ekspertisehjelp er forskjellige.

NKTEA jobber for å utjevne disse forskjellene og sikre lik behandling for alle pasienter. Kunnskap er makt, og vi vet at NKTEA vil spre viktig kunnskap og kompetanse til alle helseregioner. Dette vil gi pasientene et bedre og mer velfungerende behandlingstilbud.

Les mer om NKTEA her.

Liv Bjørnhaug Johansen

Liv er sykepleier, forfatter og nå også seniorrådgiver for kvinnehelse hos Norske kvinners sanitetsforening. Hun skriver fast for Klassekampen, og løfter ofte kvinnehelse som tematikk. I tillegg til det har hun også skrevet boka Diagnose kvinne, som handler om hvordan kvinnehelse havnet i medisinenes blindsone. Den løfter en tematikk som er spesielt viktig for endometriose- og adenomyose-pasienter, og bidrar til et samfunnskritisk blikk på mangler i helsesektoren og forskning på medikamenter.

Vi er glade for den tydelige stemmen til Liv i kvinnehelsedebatten, og for bøker som belyser ulikheter i samfunnet vårt, spesielt når det kommer til helse. For å endre rammeverk som ikke fungerer for alle, må vi først forstå hvorfor rammeverket ikke fungerer i utgangspunktet. Kun da kan vi se konkrete løsninger på utfordringene vi står i møte med. Det bidrar Liv til å gjøre mulig.

Les mer om Liv Bjørnhaug Johansen og boka Diagnose kvinne her.

Pia Charlotte Skjelbred

Pia Charlotte jobber aktivt for å spre kunnskap om både endometriose og adenomyose. Hun er ansatt i NKTEA, og brenner for at alle pasienter skal få like god behandling, uansett hvor de bor. Som tidligere sykepleier og leder på gynekologisk sengepost, har hun allerede hjulpet mange pasienter, og i sin nåværende stilling kommer hun til å hjelpe enda flere.

Det er helt essensielt at vi har dyktige fagpersoner som ønsker å spille på lag med pasienter og pasientforeninger, som heier på samarbeid og som selv jobber hardt for å løfte kollegers kompetanse om kvinnehelse. Det gjør Pia Charlotte.

Les mer om Pia Charlotte Skjelbred i denne saken.

MINA-studien

Vi vet at svært mange med endometriose begynner å merke symptomer og plager allerede i tenårene. Likevel har vi i Norge hatt alt for få rapporter å lene oss på når det kommer til denne utfordringen. Derfor har MINA-studien vært utrolig viktig.

MINA-studien har kartlagt hvordan menssmerter og plager påvirker elever på videregående skoler i Oslo. Studien har blant annet vist at nesten 80 prosent av 1000 elever rapporterer om store menssmerter. Halvparten av disse oppgav også at de har vært borte fra undervisningstimer på grunn av smertene. Dette er viktige tall, som bekrefter historier fortalt av utallige pasienter. Det er også tall som gjør det enklere å legge politisk press, slik at vi fremover kan få til en satsing for ungdom med endometriose.

Les mer om MINA-studien her, eller les selve studien her.

Nicoline Devik

Nicoline er en av flere influensere som de siste årene har snakket åpent og ærlig om sin opplevelse med endometriose. I 2024 delte hun sin historie med Dagbladet, hvor hun fortalte om en lang kamp for å bli trodd. I årevis oppsøkte hun en rekke legevakter og sykehus for plagene sine, men fikk høre det alt for mange pasienter har fått høre før henne – at det er normalt å ha smerter.

Det er utrolig viktig at offentlige profiler, kjendiser og influensere tør være åpne om sine helseutfordringer. Det bidrar til medieoppmerksomhet, som igjen fører til at flere lærer mer om skambelagte sykdommer som endometriose og adenomyose. Takket være tøffe damer som Nicoline, når vi enklere ut med kunnskap til mange, mange flere.

Les om historien til Nicoline Devik her.

Sykehuset Østfold og deres helgekirurgi

Alt for mange endometriose-pasienter må stå alt for lenge i helsekøer. Det tar tid å komme inn til en gynekolog, og for flere tar det enda lenger tid å komme videre til kirurgisk behandling. Tall fra mars 2024, viste at rundt 820 kvinner ventet på små og store gynekologiske undersøkelser og behandlinger ved Sykehuset Østfold. For noen var ventetiden på inntil et år. Det ønsket sykehuset å ta tak i.

For å få ned ventetidene tok sykehuset grep, og prioriterte å bruke ekstra ressurser på lørdagsoperasjoner.

– Ekstra operasjonsdager krever ekstra ressurser, men det er verdt det hvis vi klarer å hjelpe pasientene raskere, sier avdelingssjef i kvinneklinikken Åse Kari Kringlåk.

I et land preget av lange ventelister for kvinner som trenger helsehjelp er Sykehuset Østfold sin satsing et friskt pust. De viser at det er mulig å tenke langsiktig, investere i bedring, og jobbe for pasientenes beste. Det heier vi på.

Les mer om sykehuset Østfold og deres helgekirurgi her.

Mage-tarmforbundet med prosjektet «Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige»

Flere pasienter med endometriose og adenomyose sliter også med fordøyelsen, mageproblemer og et behov for hyppig urinering. Har de behov for et toalett, kan det behovet være ganske akutt. Av ulike grunner kan de også ha behov for å velge et HC-toalett. Det er ikke alltids like enkelt, når man føler dømmende blikk i nakken fordi skiltingen på disse toalettene indikerer at man må ha en synlig funksjonsnedsettelse for å bruke dem.

Nettopp derfor er prosjektet til Mage-tarmforbundet, «Ikke alle funksjonsnedsettelser er synlige», så viktig. Prosjektet satser på et skifte fra det tradisjonelle rullestol-skiltet, til et skilt som også inkluderer tegnene vi vanligvis ser på dame- eller herretoalett. Det bidrar til en større forståelse for usynlig sykdom og usynlige funksjonsnedsettelser, og skaper et tryggere offentlig rom for sårbare grupper.

Les mer om prosjektet til Mage-tarmforbundet her.

Nordlysstafetten

Nordlysstafetten, også kalt «Northern Light Info», er et felles nordisk prosjekt i regi av Intuitive Surgical. Enkelt forklart er dette et endometriose-samarbeid mellom gynekologiske avdelinger fra flere nordiske land. I 2024 deltok Finland, Sverige, Danmark og Norge. I vårt eget hjemland var målet å operere hele 24 endometriosepasienter i løpet av to dager.

Nordlysstafetten viser et tydelig samarbeid på tvers av landegrenser. Det er lærerikt, engasjerende og styrker samholdet mellom flere land. I tillegg til dette bidrar stafetten til å redusere ventetiden på operasjoner for mange pasienter med endometriose. Dette er et viktig prosjekt, som vi håper vil vokse seg større og større i tiden fremover.

Les mer om Nordlysstafetten her.

Tina Tellum

Førsteamanuensis og overlege ved gynekologisk avdeling på Oslo universitetssykehus, Tina Tellum, har i flere år engasjert seg for kvinnehelse, endometriose og spesielt adenomyose. Hun er innovativ med forskningen sin, hun har publisert flere forskningsartikler som ofte siteres, noe som underbygger hennes innflytelse i det medisinske forskningsmiljøet både nasjonalt og internasjonalt. Hun har jobbet utrettelig med det internasjonale COSAR-prosjektet, som hadde hovedmål om å forbedre kvaliteten på adenomyose-forskning, og gjøre den mer pasientrettet. Hun har også jobbet med å utvikle et diagnostisk verktøy kalt AdenoCAL, som hjelper gynekologer med å diagnostisere adenomyose mer nøyaktig, og som har potensial til å forbedre diagnostiseringen av en sykdom som alt for ofte blir oversett. Tina er virkelig en guru innen ultralyddiagnostikk. 

Tina har en unik og sterk stemme som hun bruker utrettelig for å øke bevisstheten rundt kvinners helse. Hun har lenge vært en essensiell støtte for Endometrioseforeningens arbeid, og er en viktig grunn til at kvinnehelsedebatten har skutt fart de siste årene. Lidenskapen og dedikasjonen hun har til feltet er inspirerende, og hun utgjør en betydelig forskjell for utallige pasienter. Tina nomineres for andre gang til vår banebryterpris.   

Bli bedre kjent med Tina Tellum i denne saken. 

Finalister til varmeflaskeprisen

Endometrioseforeningens årlige varmeflaske går til noen som har bidratt til økt oppmerksomhet rundt endometriose og adenomyose det siste året, og varmet foreningens hjerte gjennom åpenhet og ærlighet. Når folk deler dine personlige opplevelser og utfordringer med endometriose og adenomyose, skaper det rom for mer åpenhet i samfunnet og mindre skam blant andre med disse sykdommene.

Arnaud Duboin

Arnaud la ned en enorm og personlig innsats i 2024 for å belyse den lange diagnosetiden for endometriose. Inspirert av sin søster Clara, som levde med smerter i 14 år før hun ble diagnostisert med endometriose, løp Arnaud i 14 timer på Kalnes videregående skole for å rette oppmerksomheten mot saken. Over 300 personer møtte opp for å heie, inkludert 171 som løp sammen med ham. Totalt ble det løpt 1431 runder, tilsvarende over 572 km. Arnaud rørte og inspirerte utallige pasienter og pårørende med sin kjærlighet og sin lidenskap for saken. Han lykkes også så absolutt i å rette søkelyset mot kvinnehelse, både i eget lokalsamfunn og i media.

Les mer om Arnaid Duboin i denne saken.

Ingunn Ulstein Standal

Ingunn stod i 2024 frem i Varden, og fortalte om smertene hun har hatt siden tenårene. I saken viser hun mot og styrke med sin åpenhet, og hun får frem viktigheten av å aldri gi opp. Hun forteller om medisinsk gaslighting, et fenomen alt for mange med kvinnehelseutfordringer opplever, om å være åpen på arbeidsplassen og nå også i media. Selv om det er sårbart å dele detaljer om eget liv og helse, gjør Ingunn det likevel, i håp om å hjelpe andre som sliter. Og det vet vi at hennes historie gjør.

Les mer om Ingunn Ulstein Standal i denne saken.

Marianne Lindbäck Johnsen

Marianne delte i 2024 sin adenomyose-historie med media. I saken forteller hun om et vondt møte med helsesektoren. Hun fikk høre at hun bare hadde lav smerteterskel, og at smertene hennes umulig kunne være så alvorlige. Anbefalingen hun fikk? Å dra hjem, ta seg et glass vin, og ikke tenke så mye på smertene. Det tok årevis før Marianne fikk svar på hva plagene hennes skyldtes. Hun hadde sykdommen som rammer 2 av 10 med en livmor. En så vanlig diagnose, at det ikke bør ta årevis før den oppdages. Marianne sin historie er viktig, og belyser en diagnose som mange vet enda mindre om enn endometriose. Den må vi fortsette å snakke om, slik at flere som Marianne kan få hjelp mye raskere.

Les mer om Marianne Lindbäck Johnsen i denne saken.

Marit Lura

Marit har i flere år vært aktivt involvert i endometriose-saken. I sosiale medier deler hun åpent og ærlig om ting mange kan oppleve som flaut, skamfullt eller vanskelig å prate om. Hun snakker om egne opplevelser med endometriose, om botox i underlivet og om hvordan hun håndterer smerter og andre utfordringer. Marit har skapt et trygt rom for andre med endometriose, og bruker mye tid og energi på å hjelpe andre. Hun er varm, omsorgsfull og bidrar til mindre stigma rundt en av våre mest utbredte kvinnehelselidelser.

Profilen til Marit Lura finner du her.

Caroline Pettersen

I en sårbar og viktig sak fra NRK i 2024, fortalte Caroline om hvordan endometriose kan være et rent smertehelvete for noen pasienter. Selv trenger hun både morfinpreparater og TENS-apparat for å komme seg gjennom dagene. Caroline bidrar til å belyse hvor alvorlig og inngripende endometriose kan være. Saken hennes viser hvordan skjebnen til de hardest rammede pasientene kan være, og er en viktig påminnelse om at vi må fortsette å jobbe for et bedre behandlingstilbud i Norge – også for de som ikke oppnår lindring, uansett hva de gjør.

Les mer om Caroline Pettersen her.

Kristin Bjerke

Kristin er en av mange med endometriose som har opplevd å falle utenfor arbeidslivet som følge av endometriose. Hun fikk et smerteanfall på jobben, og ble deretter sykemeldt i ni måneder. Saken om henne i Framtida er med på å belyse hvordan kvinnehelseutfordringer og mangel på god nok behandling eller tilrettelegging i arbeidslivet, kan føre til at kvinner som drømmer om å stå i jobb rett og slett ikke får den muligheten. Vi trenger at flere som Kristin deler sin erfaring, slik at fremtidens arbeidsplass blir mer inkluderende for alle.

Les mer om Kristin Bjerke i denne saken.

Milena Johansen

Milena er en av mange som har følt på ensomhet og isolasjon på grunn av endometriose. Hun har gått glipp av skolegang og jobbmuligheter, og har opplevd skam over å måtte ringe legevakten eller bli hentet i ambulanse. Mange andre med endometriose og adenomyose opplever det samme, og derfor må vi også snakke mer om hvordan fysiske sykdommer kan påvirke psyken vår. Historien til Milena understreker at vi må få på plass bedre helsehjelp og flere behandlingsalternativer. Den er med på å vise hvorfor vi trenger mer forskning og satsning på disse endometriose, adenomyose og kvinnehelse generelt.

Les mer om Milena Johansen i denne saken.

Nora Eknes

På kvinnedagen i 2024, delte Nora sin adenomyose-historie med Tidsskriftet Sykepleien. Ordene hennes rørte mange, og hennes åpenhet og ærlighet har bidratt til økt bevissthet om adenomyose og de utfordringene mange kvinner med denne diagnosen står overfor. Hennes historie er et viktig bidrag når det kommer til å fremme forståelse for adenomyoserammede, og den bidrar til å legge press på offentligheten om å sikre bedre helsehjelp, mer forskning og flere behandlingsalternativer.

Les Nora Eknes sin tekst om adenomyose her.

Astrid Midtbøen Varpe

Over hele landet står pasienter med endometriose i helsekøer. I 2024 var køene spesielt lange, og historien til Astrid bidro til å belyse dette problemet. Hennes historie har bidratt til økt bevissthet om de utfordringene kvinner møter i helsevesenet. Astrid fortalte ikke bare om hvor lang tid det kan ta å få påvist endometriose eller hvor vanskelig det kan være å stå i lange helsekøer. Hun delte også sin erfaring med ufrivillig barnløshet, og hvordan det har vært å måtte fjerne livmor grunnet store smerter og plager. Å kunne lese saker i media som man kjenner seg igjen i, betyr enormt mye for pasienter som går gjennom det samme som Astrid har opplevd. Astrid bidrar med sin åpenhet til at andre føler seg mindre alene i tøffe og vanskelige situasjoner.

Les mer om Astrid Midtbøen Varpe i denne saken.

Gina Melanie Sekkelsten

Gina Melanie er en person som tross sine egne utfordringer med endometriose vier mye tid til å hjelpe andre. Hun har opprettet en Facebook-gruppe for både pasienter og pårørende, og deler åpent om sine erfaringer, samtidig som hun viser omsorg for andre.

Hennes innsats, dedikasjon, varme og omsorg gjør at andre får det bedre. Gina Melanie nomineres for andre år på rad.

Gruppen til Gina Melanie Sekkelsten finner du her.

Endometrioseforeningen deler også ut Likepersonprisen på fagdagen vår. Du kan se alle våre fine likepersoner her.

Vi gratulerer alle de verdige finalistene. Endometrioseforeningens prisutdeling avholdes som en del av vår fagdag, lørdag 5. april. Les mer om arrangementet og meld deg på her!