I lang tid har kjente og ukjente kjempet for kvinnehelsesaken. Endometrioseforeningen er takknemlige for alt arbeid som har blitt lagt ned, og ønsker hvert år å hedre de som har løftet endometriose og adenomyose i samfunnet.

For femte år på rad deler Endometrioseforeningen ut priser til folk, aksjoner, initiativer eller organisasjoner som har gjort en viktig innsats for endometriose- og adenomyosesaken. I år har vi ni finalister til vår varmeflaskepris, og ti finalister til vår banebryterpris.

Sjekk fjorårets vinnere her!

Nok en gang har vi mottatt mange gode nominasjoner, og nok en gang har det vært en utfordring å plukke ut finalister. Etter grundig vurdering fra foreningens side, står vi igjen med totalt 19 finalister. Her er de nominerte.

Finalister til banebryterprisen

Endometrioseforeningens banebryterpris går til en offentlig person, forsker, helsefagsarbeider eller forening som har gjort en ekstra innsats det siste året for å løfte endometriose- og adenomyose-saken i samfunnet.

Guri Majak og Marianne Omtvedt, for boka «Endometriose – hvor vond skal mensen være?»

Guri Majak og Marianne Omtvedt står bak en av de viktigste kvinnehelseutgivelsene i 2025: en bok som endelig gir både pasienter, pårørende og fagfolk et samlet, forståelig og forskningsbasert innblikk i endometriose og adenomyose. Boka tar leseren med fra historiske syn på menssmerter til moderne diagnostikk, behandling og mestring. Den løfter også frem hvorfor så mange fortsatt faller mellom stolene i helsevesenet.

Det at to av landets mest erfarne gynekologer har skrevet en tilgjengelig og kunnskapsrik bok for den brede befolkningen, er i seg selv banebrytende. Den bygger bro mellom fagmiljøene og dem som lever med sykdommene hver dag. Den gir verktøy, trygghet og språk til en pasientgruppe som altfor lenge har måttet kjempe i mørket. Boka representerer et etterlengtet løft i formidlingen av kvinnehelse, og vil uten tvil sette spor etter seg.

Sjekk ut boka deres her.

Kristine Lindebø, for boka «Å leve med adenomyose og endometriose»

Kristine har brukt sine egne erfaringer som pasient med endometriose og adenomyose til å gjøre noe mange savnet. Hun har samlet historiene, rådene og kunnskapen hun selv lette etter gjennom åtte år med smerter, feildiagnoser og gjentatte legebesøk, og gjort dem om til en bok. Etter å ha levd med sterke symptomer, gått til utallige spesialister og til slutt gjenkjent egne plager gjennom et intervju hun selv gjorde som journalist, bestemte hun seg for å lage den pasientressursen hun selv hadde manglet.

Boken hennes løfter frem pasientperspektivet på en måte som hittil har vært fraværende i norsk litteratur. Den viser hva det vil si å leve med disse diagnosene, hvordan det påvirker kroppen, psyken, hverdagen og møtet med helsevesenet. Den gir både pasienter og fagpersoner et ærlig og etterlengtet innblikk i sykdommene. At en pasient selv tar initiativet og gjennomfører et slikt prosjekt, er i seg selv banebrytende.

Les mer om Kristine i denne saken.

Lotte Hoel

I 2025 fortalte «Spillet»-deltakeren, Lotte, om hvordan hennes kroniske smerter jevnlig setter henne helt ut av spill. Lotte har endometriose, som tidvis kan gjøre henne så dårlig at hun kaster opp og i perioder knapt klarer å gå.

Ved å stå frem viser Lotte hvor dramatisk disse sykdommene kan påvirke hverdagen, arbeidslivet og livskvaliteten. Hun synliggjør også hvor urettferdig det er at kvinner med sterke smerter altfor ofte må kjempe alene, både for å bli trodd og for å få den helsehjelpen de trenger.

Lottes historie handler ikke bare om sykdom, men også om styrke. Hun bærer med seg en barndom preget av alvorlige traumer, men bruker i dag sin egen stemme til å gi andre mot, blant annet gjennom podkasten hun lager sammen med ektemannen Erik, hvor hun snakker åpent om smerter, sårbarhet, håp og mestring. Lotte minner oss om at kroniske diagnoser ikke bare merkes i kroppen, de påvirker hele livet. Og nettopp derfor er stemmen hennes så viktig.

Les mer om Lotte i denne saken.

Kimiya Sajjadi

Kimiya er en av landets tydeligste stemmer for kvinnehelse, spesielt i skjæringspunktet mellom helse og arbeidsliv. I 2025 tok hun dette arbeidet et stort steg videre da hun, sammen med Likestillingssenteret KUN, arrangerte Women’s Health Works, Norges første nasjonale konferanse om kvinnehelse i arbeidslivet.

Konferansen samlet aktører fra forskning, arbeidsliv og politikk, og hadde som mål å gi konkrete tiltak arbeidsplasser kan ta i bruk for å redusere sykefravær, styrke trivsel og skape bedre rammer for kvinner gjennom hele arbeidslivet. Kimiya har lenge vært en sentral formidler innen mangfold, inkludering og likestilling, og hennes arbeid bygger på et sterkt faglig engasjement og et ønske om å endre strukturer, ikke bare holdninger.

Gjennom sitt arbeid og sin tydelige stemme bidrar Kimiya til at kvinnehelse ikke lenger kun ses som en medisinsk utfordring, men som en arbeidslivsutfordring, et likestillingsspørsmål og et samfunnsansvar.

Sjekk ut Kvinnehelsekonferansen, som også skal avholdes i 2026, her.

KBB Medic og NKTEA med appen, Endometriosedagboken  

Endometriosedagboken er en app som gir kvinner med endometriose eller sterke menstruasjonssmerter et verktøy som både styrker deres egen hverdag og løfter kvaliteten på fremtidig forskning. Appen er utviklet med støtte fra Innovasjon Norge, av KBB Medic og Nasjonal kompetansetjeneste for endometriose og adenomyose (NKTEA). Endometrioseforeningen har også bidratt i arbeidet med appen.

Endometriosedagboken gir brukerne enkel og sikker registrering av symptomer, smerter, medisiner og funksjon i hverdagen. Samtidig gjør den det mulig å dele historikken digitalt med helsepersonell. Dette er et viktig steg mot bedre diagnostikk og mer treffsikker behandling. Endometriosedagboken har også et større samfunnsoppdrag. Den legger grunnlaget for å bygge et nasjonalt forskningsregister for endometriose, der anonyme data kan brukes til forskning, forstudier og kliniske studier gjennom REK‑godkjente løsninger. Dette gjør appen til en helt ny kilde til forskningsdata, og til en unik bro mellom pasienter, klinikere og forskere.

NKTEA, som arbeider for å styrke kompetansen om endometriose og adenomyose i hele helsevesenet, har gjennom partnerskapet sikret at appen er faglig solid, nasjonalt forankret og i tråd med behovene til både pasienter og fagmiljø. Sammen har KBB Medic og NKTEA skapt et digitalt verktøy som både forbedrer pasientenes hverdag og flytter forskningen på endometriose inn i en ny æra.

Les mer om Endometriosedagboken her.

Sex og Politikk med «Kvinnehelse på timeplanen»

Med prosjektet «Kvinnehelse på timeplanen» har Sex og Politikk tatt et etterlengtet, konkret og kraftfullt grep for å sikre at ungdom får kunnskapen de trenger om kropp, menstruasjonssyklus, hormonelle endringer og kvinnehelserelaterte sykdommer som endometriose, adenomyose, PMDD, PCOS og vulvalidelser.

Prosjektet er initiert av Sex og Politikk, støttet av Stiftelsen Dam og utviklet i samarbeid med Endometrioseforeningen, PMDD Norge, PCOS Norge og Vulvaforeningen. Det bygger på faglige kompetansemål i både naturfag og samfunnsfag, og er tilgjengelig gratis for skoler over hele landet. Målet er å gi ungdom kunnskap, trygghet og kroppslig autonomi, og å bidra til at flere oppsøker hjelp tidligere.

Ved å løfte kvinnehelse inn i undervisningen tar Sex og Politikk et viktig steg fra ord til handling. Prosjektet viser at god seksualitetsundervisning også er god kvinnehelsepolitikk, og at helseopplysning i skolealder har enorm betydning for både folkehelse og likestilling. Det setter en ny standard for hvordan fremtidens undervisning kan bidra til å redusere skam, forebygge lidelse og skape større forståelse for diagnoser som altfor mange unge møter helt alene, lenge etter at plagene startet.

Les mer om Kvinnehelse på timeplanen her.

Norges Astma- og allergiforbund med «Forebyggingsoppropet»

I 2025 jobbet Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) knallhardt for å sette forebygging høyere på den nasjonale helsepolitiske agendaen. De lagde et utrolig viktig forebyggingsopprop, og fikk med seg over 60 andre organisasjoner. Sammen slo de alarm om en «stille folkehelsekrise», og krevde at Norge går fra ord til handling i folkehelsearbeidet.

I oppropet løfter NAAF frem at dagens helsepolitikk er for reaktiv og ikke tilstrekkelig rustet til å møte økende sykdomsbyrde, høyt sykefravær og press på helsetjenestene. De understreker at manglende forebygging rammer både enkeltmennesker og samfunn, og at vi står overfor utfordringer som kunne vært redusert betydelig med tidligere innsats og bedre politiske prioriteringer.

Deres tydelige stemme er også avgjørende for kvinnehelse. Selv om sykdommer som endometriose og adenomyose ikke kan forebygges i dag, kan forebygging likevel spille en helt sentral rolle. Vi kan forebygge senskader, kroniske smerter og alvorlige plager ved å sikre tidligere oppdagelse, raskere hjelp og bedre oppfølging, i stedet for at sykdommene får herje ubehandlet i årevis, slik altfor mange opplever. Denne sammenhengen mellom forebygging og bedre kvinnehelse blir ofte oversett, men NAAFs arbeid bidrar til at den nå blir en del av den større folkehelsepolitiske samtalen.

Ved å samle organisasjoner på tvers av diagnosefelt og stå i front for en mer ambisiøs nasjonal forebyggingsstrategi, viser Norges Astma- og Allergiforbund hvordan folkehelse, likestilling og helsepolitikk henger uløselig sammen.

Les mer om forebyggingsoppropet her.

Ingrid Gjessing Linhave

Ingrid kastet, med sin sterke og personlige kronikk i KK i 2025, nytt lys over hvor lenge kvinner kan leve med smerter før de får diagnosen endometriose, og hvor vanlig det er å bli fortalt at «det bare er sånn det skal være». I teksten beskriver hun hvordan hun selv opplevde ekstreme menstruasjonssmerter fra ung alder, uten å forstå at dette kunne være sykdom.

Kronikken hennes er et viktig bidrag i debatten om kvinnehelse, fordi den viser hvordan manglende kunnskap både i samfunnet og i helsevesenet, fører til mange jenter og kvinner går gjennom livet med smerter som kunne blitt behandlet langt tidligere. Hun peker på at altfor mange må kjempe for å bli trodd, og at det haster med mer kunnskap, bedre oppfølging og større åpenhet rundt sykdommer som endometriose.

Ingrid minner oss også på noe avgjørende, at livet kan bli bedre når man får riktig hjelp, og at ingen skal måtte normalisere smerter som fratar dem livskvalitet. Med sin plattform, tydelige stemme, formidlingsevne og vilje til å bruke egen historie for å hjelpe andre, bidrar hun til økt forståelse og håp for kvinner over hele landet.

Les kronikken til Ingrid her.

Amalie Anker

Amalie har valgt å være åpen om noe av det mest krevende en toppidrettsutøver kan stå i, hvordan endometriose og adenomyose har påvirket både kroppen, karrieren og den psykiske helsen hennes. I 2025 fortalte hun hvordan livet gikk fra VM‑sølv til dyp depresjon, angst, sykehusinnleggelser og selvmordstanker. Om hvordan de kroniske kvinnesykdommene var en sentral del av belastningen hun bar.

Ved å dele historien sin viser Amalie at disse sykdommene også rammer hardt satsende utøvere på toppnivå. Hun synliggjør at endometriose og adenomyose kan slå like mye ut i arbeidslivet som i idretten, og at psykisk helse og fysisk sykdom ofte henger uløselig sammen for pasienter med langvarige, kroniske smerter.

Amalie bruker sin stemme til å løfte kvinnehelse, og til å bryte stigma rundt både sykdom og psykiske reaksjoner. Motet hennes gjør det lettere for andre å forstå alvoret og virkeligheten bak diagnosene, og gir håp til dem som står i samme kamp. Amalie er finalist til Banebryterprisen for andre gang.

Les mer om Amalie i denne saken.

Sanna Khursheed 

Sanna har vist en unik åpenhet om en sorg som altfor mange bærer i stillhet, ufrivillig barnløshet. Etter at Sanna fikk endometriose og cyster på eggstokkene, stod hun i krevende prøverørsbehandlinger og tunge runder med både håp og skuffelser. I 2025 delte hun om hvordan sykdommen påvirket henne, parforholdet og drømmen om å bli foreldre.

Sanna har fortalt ærlig om alt fra hormonelle berg‑og‑dalbaner til tvilen, savnet og de vanskelige valgene hun må leve med. Hennes åpenhet gjør en viktig forskjell. Den bryter tabuer, gir gjenkjennelse og skaper rom for samtaler mange trenger, men sjelden tør ta. Hun viser at kjærlighet og fellesskap kan blomstre, også når livet ikke ble helt som man håpet.

Les mer om Sanna i denne saken.

Finalister til varmeflaskeprisen

Endometrioseforeningens årlige varmeflaske går til noen som har bidratt til økt oppmerksomhet rundt endometriose og adenomyose det siste året, og varmet foreningens hjerte gjennom åpenhet og ærlighet. Når folk deler dine personlige opplevelser og utfordringer med endometriose og adenomyose, skaper det rom for mer åpenhet i samfunnet og mindre skam blant andre med disse sykdommene.

Marit Lura

Marit har i mange år delt åpent om livet med endometriose. Om smertene, oppblåsthet, komplikasjoner og alle behandlingene hun har prøvd for å få et mer levelig liv. I KK fortalte hun i 2025 om hvordan selv én bit smågodt kunne gjøre at magen hennes så ut som hun var ni måneder gravid, og hvordan dette preget både kroppen og hverdagen hennes gjennom store deler av livet.

Men Marit har også valgt å være åpen om noe mange kvier seg for å snakke om. Behandlinger som botox i endetarmen og andre tiltak som fremdeles er tabubelagt, selv blant pasienter. Ved å vise frem hva hun faktisk går gjennom, uten filter og uten skam, har hun gjort det tryggere for andre å stille spørsmål, søke hjelp og forstå sine egne behandlingsmuligheter.

Gjennom sosiale medier deler hun erfaringer, humor, frustrasjon og innsikt, med en varme som skaper fellesskap rundt en sykdom som ofte føles ensom. Marit viser at åpenhet ikke bare kan gi støtte til andre, men også bidra til mer kunnskap og mindre stigma rundt kvinnehelse.

Marit er nominert for andre gang.

Les mer om Marit i denne saken.

Emma Eikås

På tampen av 2025 bestemte Emma seg for at hun ville bidra til å synliggjøre endometriose på en helt unik måte. Emma er selv preget av sykdommen, og var sykemeldt grunnet plager og smerter. Hun ville gjøre noe som både gav mestring og glede, og bestemte seg for å etablere et hjemmebakeri.

I desember ville Emma at hennes lille bakeri skulle bidra til en god sak. Derfor bestemte hun seg for å ha stand med kakene sine før jul, hvor hun både gav bort informasjonsark om endometriose, delte åpent om egne opplevelser med sykdommen, og samlet inn over 14000 kroner til Endometrioseforeningen gjennom kakesalg. Emmas historie er inspirerende, og viser hvordan det kan være mulig å få til store ting, tross hindre som sykdom og smerte. Hun har også bevist at én person kan utgjøre en enorm forskjell.

Les mer om Emma i denne saken.

Helene Dorthea Selle

Helene har lenge vært åpen om livet med endometriose, om smertene, kampene og alle valgene som følger med å leve med en kronisk sykdom. I 2025 brukte hun stemmen sin på en særlig viktig måte. Gjennom kronikken «Å kjempe seg opp burde ikke koste retten til full trygghet», hvor hun viser hvor uoversiktlig, sårbart og risikofylt det kan være for syke mennesker å navigere i NAV‑systemet.

I teksten beskriver Helene hvordan selv små misforståelser eller manglende informasjon kan få store konsekvenser, og hvordan mennesker som allerede står i krevende helsesituasjoner må bruke dyrebar energi på å prøve å forstå et system som burde støtte dem, ikke skape nye belastninger. Hun er en stemme for de som ikke orker å rope selv, og synliggjør hvor viktig det er med et tryggere og mer rettferdig system for alle som lever med kronisk sykdom.

Helene viser med både mot og tydelighet at pasienthistorier kan endre holdninger, og kanskje også praksis.

Les kronikken til Helene her.

Stine Wasenius Dahl

Stine har vært åpen om en sorg mange bærer stille, ufrivillig barnløshet som følge av endometriose og adenomyose. Hun beskriver ærlig hvordan denne livssituasjonen gjør enkelte dager ekstra tunge, særlig høytider og merkedager som 17. mai, en dag mange forbinder med glede, fellesskap og barn. For Stine blir den samme dagen en påminnelse om alt som ikke ble, og om et liv hun en gang drømte om.

Gjennom sin åpenhet setter hun ord på et perspektiv som sjelden får plass i offentligheten, at sykdom og barnløshet ikke tar fri når kalenderen fylles av feiringer og forventninger. Hun løfter frem hvordan kronisk sykdom kan gjøre «koselige» dager krevende, og gir dermed rom for en viktig samtale om inkludering, forståelse og usynlige tap. Stine viser at det å dele sårbarhet kan gi andre i samme situasjon både gjenkjennelse og trøst.

Les mer om Stine i denne saken.

Elizabeth Strømme

Elizabeth har vist et usedvanlig mot ved ikke bare å være åpen om sin endometriose, men også om noe som fortsatt er blant det mest tabubelagte i kvinnehelse, sex, smerter ved samleie og hvordan sykdommen kan prege kvinners seksuelle liv. Allerede som 17‑åring fikk hun høre fra legen at hun måtte «lære seg å leve uten sex», en beskjed som vitner om den manglende kunnskapen og utdaterte holdninger i deler av helsevesenet.

I stedet for å tie om opplevelsen, valgte Elizabeth å stå frem i 2025. Hun forteller ærlig om å leve i et smertehelvete, om å ikke bli trodd, og om hvordan manglende journalføring og oppfølging har satt dype spor i både helse, selvbilde og tillit. Hennes stemme er blitt en viktig påminnelse om at også unge jenter med smerter har krav på behandling og respekt. Med sin sårbarhet, tydelighet og urokkelige vilje til å skape endring, bidrar Elizabeth til å bryte et av kvinnehelsens siste store tabu.

Les mer om Elizabeth her.

Sara Maria Hansen

Sara har i flere år levd med sterke, usynlige smerter. Hun har kjempet en kamp for helsehjelp som skulle tatt vare på henne, ikke tappet henne. I Vennesla Tidende forteller hun om hvordan hun i fem år har forsøkt å få svar, stått i smerter som gjør det vanskelig å ta inn informasjon fra leger, og likevel måttet bære ansvaret for å navigere i et tungrodd og uforutsigbart system.

Hun beskriver følelsen av å være en kasteball i helsevesenet, der det blir trodd på at hun er syk, men at det samtidig er lite faktisk gjøres. Sara setter også ord på hvor krevende Nav kan oppleves for unge kronisk syke. Hun minner oss om alt for mange pasienters virkelighet. At det ikke bare er sykdommen som er tung å leve med, men kampen rundt.

Likevel deler Sara også lyset. Hun forteller om hva som holder henne oppe, om håpet hun klamrer seg til, og om viktigheten av å ikke gi opp, selv når veien blir lang og urettferdig.

Les mer om Sara i denne saken.

Helene Alsaker 

Helene har valgt å gjøre noe som krever både mot og raushet. Hun har valgt å dele livet sitt som kronisk syk, med endometriose, ME og andre helseutfordringer, helt åpent i sosiale medier. Gjennom videoer og innlegg på TikTok og Instagram setter hun ord på smerter, tap av funksjon, sorgprosesser og lange perioder med sykdom, samtidig som hun løfter frem håp, humor og små lysglimt i hverdagen.

Hun bruker erfaringene sine aktivt for å støtte andre. På egne plattformer forteller hun om hvordan hun lever med en «heftig trio» av diagnoser, og hvordan hun har måttet lære seg å tilpasse både aktivitet, energi og forventninger for å få hverdagen til å fungere. Ved å være så åpen, også om det som gjør vondt, gir hun andre i samme situasjon viktig kunnskap og et fellesskap som mange savner.

Helene viser at sosial støtte og synlighet kan være like viktig som medisinsk behandling. Hun løfter blikket langt utover seg selv, sprer inspirasjon når hun kan, og minner om at ingen som lever med usynlige sykdommer bør stå alene.

Les mer om Helene i denne saken.

Elin Ludvigsen

Elin har i mange år vært en tydelig og modig stemme for jenter og kvinner med endometriose. Ikke som pasient, men som pårørende og mamma. Da begge døtrene hennes ble syke, valgte hun ikke taushet, men åpenhet. I kronikken hun publiserte i 2025 skrev hun ærlig om hvor krevende det er å være pårørende, hvor lett det er å overse signaler, og hvorfor hun i ettertid skulle ønske at hun hadde reagert tidligere.

Gjennom å dele familiens historie har Elin vist hvor stor forskjell det gjør når noen tør å snakke høyt om det som er vondt, sårbart og vanskelig. Som kjent TV-profil har hun også brukt sin plattform til å løfte en pasientgruppe som altfor lenge har blitt oversett. Elins engasjement handler om mer enn egne døtre. Hun viser at åpenhet kan være holdningsendrende, bryte stigma og gi andre familier mot til å be om hjelp.

Elin har tidligere sittet i styret til Endometrioseforeningen.

Les hennes kronikk fra 2025 her.

Anna Simonsen og Periode Rød

I 2025 var Anna åpen om noe få andre 17‑åringer ville vært komfortable med å snakke høyt om. I et intervju med VG fortalte hun om sterke smerter, høyt skolefravær og et ungdomsliv preget av endometriose. Allerede som barn hadde hun intense smerter, og siden tenårene har sykdommen gitt henne rundt 60 prosent fravær fra skolen.

Selv om livet har vært alt for tøft i en altfor ung alder, har Anna valgt å bruke erfaringene sine til å skape noe som gjør hverdagen lettere for andre.

Sammen med andre medelever bidro hun til å skape ungdomsbedriften Periode Rød, som utviklet en smart, diskré og effektiv varmepute for ungdom med menssmerter. Målet deres var å lage noe som både kunne redusere smerter og samtidig bidra til mindre fravær for elever over hele landet. Produktet sprang direkte ut av Annas egen historie, og det har allerede gitt henne selv bedre livskvalitet.

Gjennom åpenhet, mot og en vilje til å bruke sin egen smerte til noe som kan hjelpe andre, er Anna helt klart å anse som et forbilde for andre unge med endometriose.

Les mer om Anna i denne saken.

Endometrioseforeningen deler også ut Likepersonprisen på fagdagen vår. Du kan se alle våre fine likepersoner her.

Vi gratulerer alle de verdige finalistene. Endometrioseforeningens prisutdeling avholdes som en del av vår fagdag, lørdag 18. april. Les mer om arrangementet på nettsiden vår, og meld deg gjerne på via Facebook her!